Del 6: Garasjegulv og ringmur (2005)
Vi bygger garasje
Tekst og foto: Ove Elnan
Et kultlag på ca. 30-40 cm komprimeres lett med en 200-kilos "Hoppetusse". Er kultlaget tykkere, kan man komprimere det lagvis - dvs. at kultlaget bygges opp i flere omganger. Alternativt kan det benyttes en 450-kilos maskin, men dette fordrer at man har en gravemaskin, traktor e.l. som kan løfte den av og på tilhengeren.
Etter at kultlaget er komprimert legges det på 10-15 cm med pukk. Bruk nivelleringskikkert, laser eller vater og rettholt for å få raket området i vater. Deretter benyttes et bord for å jevne pukklaget ved å sage i sikk sakk bevegelser.
Som nevnt i del 2, er 11-16 mm pukken selvkomprimerende, men den går ned en centimeter eller to ved komprimering. Proffene mener allikevel at det ikke er nødvendig å komprimere pukklaget pga. at den armerte betongplaten vil fordele trykket jevnt utover pukken.
Diagonalene
Hvis diagonalene er like lange er alle hjørner 90 grader. Diagonalene er ofte påført tegningen fra garasjeleverandøren, men er de ikke det, regner du de ut selv ved å bruke x² og √ på kalkulatoren din.
Eksempel: Lengde² av 6,176 meter (38,143) + Bredde² av 6,176 meter (38,143) = 76,286. √ av 76,286 gir diagonalen 8,734 meter.
Vær nøye med å få diagonalene riktig, hvis ikke kan du f.eks. risikere at luftingen bak kledningen blir borte (kledningen butter i muren). Helt på millimeteren trenger det ikke å være, men noe stort mer enn 5-10 millimeter avvik skal ikke forekomme.
Langs ytterkantene trengs det høyere armeringsstoler pga. tykkere støp, eventuelt kan det (som vi har gjort) legges litt ekstra pukk under armeringsstolene slik at armeringen kommer opp i øvre halvdel av gulvet.
To metoder for å støpe garasjegulv:
- Såle og ringmur støpes først, for deretter å støpe gulvet med fall inne mellom ringmuren
- Gulvet med fall støpes først, for deretter å montere ringmuren oppå gulvet og avrette toppen i vater
Vi tror sistnevnte variant er den letteste for amatøren, og amatører som vi er, går vi for den.
Forskaling
Bruk 48 x 196 mm planker til forskalingen. Forsøk å få tak i så lange lengder at skjøter unngås, da disse bare vil vanskeliggjøre oppstempling og eventuelle justeringer. Vi hadde restmaterialer i 48 x 98 mm (dobbelt lag i høyden), og det gikk greit å bruke disse også. Omkringliggende murer på tre sider gjorde det enkelt å sikre alle skjøtene. Husk å laske (feste et bord) over alle skjøtene slik at de ikke forskyver seg i forhold til hverandre.
Snø og is som tiner fra bilen gjør det ønskelig med fall i garasjen. I tillegg blir det lettere å spyle av gulvet ved behov. Vi har bestemt oss for et fall på 4 cm på 6,2 meter, og dette oppnår vi ved å klyve av høyre sideforskaling fra 0 til 4 cm. Bakre forskaling er 19,6 cm høy, mens fronten (ved porten) måler 15,6 cm. Selve garasjegulvet trenger ikke å være fullt så tykt, men langs sidene hvor all vekten fra garasjen blir overført, bør det være ca. 20 cm tykt. Pukk er rimeligere enn betong (300 kontra 1000 kroner pr. m3), og derfor legger vi på et pukklag slik at tykkelsen på garasjegulvet reduseres til ca. 10 cm. Pukklaget avsluttes ca. 50 cm fra alle ytterkanter. En nabo mente at 5 cm er tilstrekkelig tykkelse på et garasjegulv, men vi har ingen intensjon om å gamble på dette. Kostnadsforskjellen mellom 5 cm og 10 cm gulv er alt for liten til det.
Armering
Betong tåler som nevnt stort trykk - men ikke strekk. Det er her armeringen kommer inn. Armeringsnett kommer i et selvbyggerformat på 1,2 x 2,4 meter. Dette gjør det transportvennlig på en biltilhenger. Alle nett skal ha en rutes overlapp, og er garasjen av en viss størrelse, kan det være regningsvarende å få levert 2 x 5 meters nett med lastebil. Disse nettene er billigere pr. m2, og pga. størrelsen går det bort mindre i overlapp. Nettene skal være i kvaliteten K131 og være 5 mm tykke.
Armeringen skal minimum dekkes av 4-5 cm betong og skal ligge i øvre halvdel av betongen. Du kan støpe betongklatter for å løfte nettet fra underlaget, men det blir både enklere og billigere å kjøpe armeringsstoler (ca. kr. 2,50 pr. stk). De leveres både med og uten sokkelplate - avhengig av om de skal stå på pukk eller XPS-plater. Skal garasjegulvet være 10 cm tykt, velges de som løfter nettet med 6 cm. Da blir nettet liggende i øvre halvdel av gulvet samtidig som det blir dekket av 4-5 cm betong. Beregn 1,2 stk. armeringsstoler pr. m2 gulv.
Langs ytterkantene, der hvor ringmuren skal plasseres, bør det kantforsterkes med 2 stk. 10 eller 12 mm kamstål. Disse festes til armeringsnettet med ståltråd.
Obs! I byggehåndboken til en byggevarekjede står det utrolig nok at armeringsstolene skal fjernes fortløpende under støpingen. Det må du bare ikke finne på! Armeringsnettet vil gå fortere til bunns enn Titanic, og der gjør det absolutt ingen nytte.
Støping og avretting
For å unngå å rette av hele gulvlengden på 6,5 meter i ett (vi lar gulvet fortsette 30 cm utenfor porten), monterte vi en lire (flattstål eller et jernrør) fra midten av høyre sideforskaling og inn mot muren. Liren holdes oppe av støpte betongklatter plassert i rutene i armeringsnettet. Pass på at høyden blir riktig. Bruk nivelleringskikkert eller sett opp snorer fra bakre forskalingsbord til det forreste. Plasser nivelleringslekten oppå en trebit (samme tykkelse som liren) og press betongklattene ned til riktig høyde. Betongklattene plasseres med ca. 1 meters mellomrom - litt avhengig av lirens stivhet. Liren skal festes med rustfri ståltråd til nettet eller betongklattene slik at liren ikke løftes ut av posisjon når betongen helles i forskalingen.
Avrettingen gjøres ved å sage og samtidig trekke av med ett rett bord. Bordet må være rettkantet (ikke avfaset) og såpass stivt at det ikke buer seg for mye under arbeidet. Vi brukte med godt resultat et kledningsbord i dimensjonen 22 x 196 mm. Bordet bør lagres flatt innendørs etter innkjøp slik at det fortsatt er "rett" når støpedagen kommer. Gulvstøping er avhengig av pent vær da regn gjør gulvet ruglete og umulig å pusse. Det lønner seg å vente til en dag hvor alle landets meteorologer er enige om 0 mm nedbør. Vi måtte selvfølgelig vente i to uker før regnet bestemte seg for å ta ett døgns pause. Da er det en fordel å ha bestillingen liggende Stand By inne hos betongleverandøren slik at de kan kjøre ut på kortest mulig varsel.
I tillegg til betongbilsjåføren (som styrte transportbåndet og tømmingen), var vi to til å trekke av betongen. Vi erfarte at det var lurt å trekke av i to omganger. Dette kommer av at betongen som helles i presser opp det vi allerede har rettet av. Slik blir det for mye betong på midten.
Vi hadde laget en gangbane (se bildet over), men det går også å tråkke i betongen med gummistøvler så lenge man passer på å ikke tråkke ned nettet. Gangbanen lages ved at det legges understøttende klosser i rutene. Treklossene bør være høyere enn nettet og skal fjernes fortløpende under støpingen. Liren fjernes først når gulvet skal pusses. Ståltrådendene (som holdt liren på plass) klippes av slik at de kommer litt under overflaten.
Sjekk med betongleverandøren hvor lenge du må vente før pussingen kan starte, da dette er avhengig av både utetemperatur og betongblanding. Ved en utetemperatur på 10 grader og en betong som var varmet opp til 22 grader, måtte vi vente 3,5 timer før vi kunne legge ut trykkfordelende plater (f.eks. XPS/EPS-plater) og starte pussingen med trebrettet (sirkelbevegelser á la Karate Kid). Har du ventet litt for lenge, kan det dusjes på ørlite vann for å gjøre overflaten litt mer medgjørlig.
Ønskes det en helt slett gulvoverflate, gås det umiddelbart etter trebrettpussingen over med et stålbrett. Stålbrettpussingen foregår ved at man løfter litt på den ene siden av brettet og trekker av fra side til side (ikke sirkelbevegelser). Vi erfarte at vi fikk render (stripete forhøyninger) etter stålbrettet der hvor vi hadde dusjet på for mye vann. Når vi vannet betongen morgenen etter, klarte vi å pusse bort rendene ved hjelp av stålbrettet. Dette hadde nok ikke gått hvis det var varmere i været. Trebrettet kan kjøpes til ca. 200 kroner, men man lager det også enkelt selv. Sag til en kryssfinerplate (fortrinnsvis limt med vannfast lim) i størrelsen 24 x 48 cm og avrund kantene med sandpapir. Skru på to lekter, høyde ca. 3 cm, og et rundt trestykke som håndtak på tvers av lektene.
All betongen herder samtidig, og det er en stor fordel å være to eller flere når man skal pusse større flater. Lag derfor flere brett når du først er i gang. Det kunne jo tenkes at du er heldig å får kaffegjester som aner fred og ingen fare. Stålbrettet måler ca. 10 x 30 cm og koster rundt 50 kroner. Eventuelle vertikale armeringsjern til ringmuren settes ned like før trebrettpussingen.
Gulvet er ferdig pusset med stålbrett og skjøtejernene for ringmuren er plassert. Plasseringen av jernene strekes opp på forhånd på forskalingssidene.
Hold gulvet fuktig i minst en uke etter utstøping og vent like lenge med å kjøre inn bilen. Betong som herder utvikler varme, og denne varmen bør beholdes lengst mulig i betongen. Er det frost om natten, må man i det minste dekke til med plast eller presenning. Det beste er å vanne betongen dagen etter utstøping, dekke til med XPS/EPS-plater, for så å avslutte med plast/presenning. Slik kan det godt få ligge urørt i en uke.
Alt armeringsjern må legges inn før tvingene settes på. Det er en fordel å kunne feste svilla til ringmuren, og dette gjøres enklest med ekspansjonsbolter. Svilla har 98 mm bredde, og hvis diagonalene stemmer vil den flukte med ytterkant mur. Dvs. at det øverste jernet må være plassert godt innenfor midten av svilla for at jernet ikke skal komme i konflikt med boringene til ekspansjonsboltene.
Sett inn avstandslektene i toppen og gjør en siste sjekk av diagonalene før betongblanderen startes.
Ringmuren
Denne har til oppgave å heve veggene opp fra terrenget slik at de ikke står utsatt til for fukt. Ringmuren vår består av to skift 20 cm Systemblokk. Pga. at gulvet er støpt med fall, er bakveggen ute av lodd og sideveggen ute av vater. Bakveggen justeres til lodd ved å jekke opp blokkene med brekkjernet og legge under ferdigkappende trebiter - i vårt tilfelle biter med en tykkelse på 3 mm. En annen løsning kan være å lage forskalingen slik at de første 20 cm er i vater. Valget er ditt.
Trebitene fjernes når forskalingen rives og glipen mellom muren og blokken støpes igjen. Sideveggene rettes opp ved å gi muren en påstøp i vater - dvs. at Systemblokken forhøyes med en forskaling på toppen; 4,5 cm i bakkant og 8,5 cm fremme ved porten.
Både bord og tvinger må være dimensjonert for oppgaven. Påstøpen blir på det meste 8,5 cm, og vi må opp i 12 cm bord for å få nok hold for tvingene mot blokksidene (se bildet over). Tvingene må være så dype at de kommer ned til bunnen av bordet - minimum 12 cm, mens bredden må overstige tykkelsen på murblokken + tykkelsen av to bord. På bildet ovenfor benytter vi kledningsbord i dimensjonen 19 x 120 mm. Skjøter bør unngås, så kjøp de lengste og retteste bordene du kan få tak i. Skjøter medfører at det må laskes i tillegg til at det går med noen ekstra tvinger. Skråstøtter (stemplet mot garasjegulvet innvendig og mot pukken utvendig) er til fin hjelp for å holde bordene oppe under monteringen. Bruk den uhøvlete siden av bordet inn mot blokken - da "sklir" det minst mulig. Juster inn endene først, deretter midten, og til slutt det som måtte henge i mellom. Det er lettere å presse bordet oppover, så la bordet henge ned på midten hvis det er noe salrygget.
Det er ikke til å unngå at man får en glipe mellom blokkene i hjørnet (se bildet ovenfor) etter som bakveggen nå både er i lodd og vater mens sideveggen bare er i lodd. Systemblokken har i tillegg synlige fuger, og på sideveggen vil ikke disse være vannrette men ha samme fall som gulvet. Løsningen er å senere slamme igjen fugene og glipene i hjørnet og male ringmuren. Da er det ingen som kan se at såle og gulv er støpt i ett.
Når tvingene skrues til, vil bordene mest sannsynlig helle innover i overkant slik at ringmuren blir smalere i toppen. Resultatet blir at diagonalene nå fullstendig er ute å kjører. Lektebiter med samme lengde som murtykkelsen plassert mellom bordene med jevne mellomrom vil løse dette problemet. Dagen etter utstøping fjernes lektebitene og hullene fylles igjen. Det er vanskelig å få dyttet pukken ned i de små sprekkene, så bruk samme blanding som beskrevet nedenfor, men erstatt all pukken med tilsvarende vekt med sand. Kjøp inn 1 stk. tvinge for hver løpemeter vegg + 2-3 stk. i reserve. Tvingene trenger ikke å være av dyreste merke. Vi kjøpte billigutgaven til 40 kroner pr. stk., og den gjorde jobben uten å mukke. Tvinger egner seg ikke i hjørnene, så her festet vi med skuer i endeveden. Forbor hvis ikke skruene har fiberkutt.
Betongblanding
Det går med 80 liter betong pr. m2 for å fylle 20 cm utgaven av Systemblokka.
Her er blandingen vi brukte til oppfyllingen av Systemblokka og avrettingen på toppen:
1,25 stk. 17-liters murerbøtte pukk (11-16 mm stein)
2 stk. murerbøtter sand (puss- eller støpesand)
5-6 liter vann (alt etter hvor fuktig sanden er)
1 godt toppet (fjellformasjon) 10 liters bøtte med standardsement (skal tilsvare halvparten av en 25 kg sekk)
Blanderekkefølge
Denne blanderekkefølgen ga oss en fin blanding uten klumper og ekstraarbeid med å rengjøre trommelen under arbeidet:
1 murerbøtte pukk
2/3-deler av vannet
1 murerbøtte sand
All sementen
Resten av vannet, pukken og sanden.
La blandingen gå i ca. 5-10 minutter.
Obs! Maskinen må være i gang før du begynner å fylle i ingrediensene.
Når blandingen er ferdig, tømmes den i trillebåra - men husk å fylle opp og starte opp en ny maskin før du begynner å plassere og stampe betongen. Stamp godt slik at armeringen blir dekket. Når betongen har startet å herde, etter ca. 1-2 timer, rettes toppen av ved å "sage" med en lekte. Pukk som kommer opp til overflaten under avrettingen dyttes ned igjen. Forskalingen tas forsiktig ned etter en dag eller to.
Forskalingen er revet og sår og hull støpt igjen slik at fukten ikke kan komme inn til armeringen. Nå gjenstår det å slamme igjen fugene og muren med to strøk Hey'Di K11.
På hver side av garasjeporten skal ringmuren ikke være bredere enn 10 cm. Dette pga. monteringen av portbeslagene.
For å kunne tåle noe sideveis belastning, f.eks. bilpåkjørsel (!), forankret vi ringmuren til eksisterende støttemur/garasjevegg ved å borre og slå inn et ett horisontalt 16 mm jern. Det er ikke nødvendig å støpe/gyse det fast i eksisterende mur. I tillegg til to vertikale jern fra gulvet bør det legges inn to horisontale (i tillegg til nevnte 16 mm) som bindes til hverandre med ståltråd. Forskalingen lages som en kasse, men husk å stemple godt, da kassen har lett for å revne når betongen stampes. Bildet viser også at gulvet fortsetter videre utenfor portåpningen.
Diagonaler og høyder er nå kontrollert, og vi har fått bestilt garasjen. Men vi er ikke de eneste som har gjort det; milde vintre har medført at garasjebygging har blitt tilnærmet helårs virksomhet flere steder i landet - noe som resulterte i at vi ble satt opp på oppføring først i februar. Da er våren allikevel bare to måneder unna, og vi velger heller å forskyve oppføringen til april/mai. Fordelen er at vi får muligheten til å grunne og male garasjen selv.
Del 7: Oppføring av garasjen