1999 www.husbyggeren.no
Sveitser, Drage eller Funkis?
Av Ove Elnan
Det
gamle sveitserhuset var preget av tidens tann og hadde i løpet av årene fått
endret sin opprinnelige stil. Mye av sjelen forsvant vel den dagen i 1969 da de
originale krysspostvinduene ble byttet ut med snedige vendbare husmorvinduer.
Når i tillegg det utvendige profilerte listverket ble kastet og faspanelet
kledd inn med trykkimpregnert tømmermannskledning, flyttet sveitseren ut for
godt.
Vårt mål har vært å prøve å finne tilbake til den noe udefinerbare
sjelen, og det har vi i skrivende stund holdt på med i 4 år.
Huset
ble oppført i laftet 3” x 8” tømmerplank i 1900. Planken ble etter
oppføring brunbeiset i den gjeldende tids nasjonalromantiske ånd. Huset var nok
tett i starten, men etter hvert som årene gikk og tømmeret og grunnen beveget
seg, ble det nok trekkfullt. Etter noe tid fikk huset derfor både papp og faspanel
utenpå tømmerplanken.
Nødvendig
utstyr
Huset er svært høyt, med en høy grunnmur, to fulle etasjer (med etasjehøyde
på 280 cm) samt loft, og vi kunne under ingen omstendighet ha klart å utføre
alt arbeidet uten en solid og pålitelig stillasje. En stillasje kan man utmerket
godt lage selv av kraftig plank, eller man kan
leie en av et profesjonelt utleiefirma som kommer for å både sette det opp og
ta det ned.
Solid proft arbeidstøy er nødvendig, og det kan like godt kjøpes inn først
som sist. Det koster litt penger å kjøpe arbeidstøyet som proffene
benytter, men det vil være langt dyrere å ødelegge "gå-bort-klærne". Du trenger
bukse, jakke og vernesko. Klærne skal ha godt med lommer for diverse spiker,
blyant, penn, tommestokk, målebånd, dor og tegninger. I tillegg trenger du
hammerholder og oppheng for kniv. Skoene skal ha tåkappe, og gjerne spikersåle
slik at du unngår å tråkke spikeren opp i foten. Spikersåle kan unnværes
hvis man er flink til å rydde opp slik at man slipper å tråkke rundt i
materialrester.
Når
man skal i gang med så omfattende arbeider som en utvendig rehabilitering
medfører, ble vi av fagfolk anbefalt å investere i et spikeranlegg. Vi ble rimelig fort fortrolig med denne effektive måten
å jobbe på. Spikeranlegget skyter inn spikeren ved hjelp av komprimert luft.
Anlegget ble brukt til alt fra stendere, spikerslag, vannbrett, etasjeskille,
asfaltplater og bordkledning. En 25 meter lang slange gjorde sitt til at
rekkevidden ble svært tilfredsstillende uten å måtte flytte kompressoren fra
vegg til vegg. I tillegg til spikerpistolene kjøpte vi en blåsepistol som
kobles direkte til kompressorslagen. Den er hendig til å blåse verktøyet rent
for sagflis o.l. Spikeranlegg er attraktivt verktøy for de fleste, og det
anbefales derfor å låse det fast med kjetting, eller å ta det med inn
når det ikke benyttes. Det finnes forøvrig mye smart verktøy som går på
trykkluft - se f.eks. i katalogene til Biltema og Clas Ohlsson.
Sveitserhus?
Neppe.
Den
trykkimpregnerte bordkledningen fra 1969 var slått direkte utenpå det originale
faspanelet. Panel, takutstikk og vinduer gjør det er vanskelig å
forestille seg at dette opprinnelig var et sveitserhus. Her har vi startet
gjenopplivingen, og til høyre har vi fått frem den
originale kledningen.
Opprettingen
Malt kledning skal ikke brennes, verken i ovnen eller ute i hagen.
Maling som brennes frigir mange skadelige stoffer som kan føre til
allergiske reaksjoner. Pga. dette er det forbudt i de fleste siviliserte kommuner
å brenne
dette avfallet. Hvis du ikke kan nyttiggjøre deg av denne kledningen til
bygningsmateriale, gjerde e.l., anbefaler vi at du leverer den gamle kledningen til din
lokale avfallsstasjon.
Når all kledningen var tatt av, loddet vi hushjørnene for å sjekke
veggene for svanker og kuler. Eldre hus er ofte skjeve og skakke, og kan ha
store loddavvik som man ved en rehabilitering bør rette opp så godt som det
lar seg gjøre. Det kan herske uenighet om hvorvidt dette er i tråd med husets
"sjel", og dette må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Vi er av den
oppfatning av at man alltids kan leve med små skjevheter, men store svanker og
kuler i veggen vil bl.a. gjøre det vanskelig å få montert nytt pløyd panel. Som nevnt innledningsvis var dette huset
forandret til det ugjenkjennelige, og en tilbakeføring mot det opprinnelige vil da alltid kunne betegnes
som vellykket.
Fest
loddsnoren i toppen med en spiker og mål avstanden inn mot veggen oppe og
nede. Ta også et mål der hvor veggen eventuelt buler ut. Dette gjøres for
alle veggene, og målene noterer du ned på hustegningen. Differansen mellom topp
og bunn utlignes ved å legge på bunn- eller toppsvilla. Man kan også skjære
av tilsvarende på stenderen, men da blir det mindre plass til isolasjonen.
Avstanden mellom stenderne settes til 60 cm c/c (avstand fra senter til senter)
slik at isolasjonen som måler 57 cm i bredden blir sittende godt fast sånn at
det ikke oppstår gliper hvor luften kan passere. Det første fakket (fra
hjørnet) bør avvike fra 60 c/c slik at asfaltplaten kan plasseres helt ut mot
hjørnet. Dette får du til ved å måle 60 cm fra ytterkant hjørnestender til
senter av neste stender. Veggene går sjelden opp i 60 c/c, og tilpasninger
gjøres derfor alltid mot siste fakk.
Vi
skulle etterisolere med 100 mm isolasjon og lektet derfor ut med 48 x 98 mm
stendere. En såpass grov dimensjon er litt kinkig å feste til tømmerveggen,
og vi spekulerte litt på hvordan vi skulle løse dette. Veggen ville også
komme utenfor muren, og ville derfor ikke få noen støtte fra murkronen. Vi
kunne ha forborret og brukt tykke skruer, men endte opp med 15 og 18 cm lange
Gripex-skruer fra Spigerverket med en tykkelse på 4,5 mm. Det er ikke lett å
skru inn så lange skruer i treverk pga. varmgang i skruen, men med litt øvelse
gikk det greit. Trikset var å holde jevn fart og konstant trykk på borret og
ikke stoppe før skruen var helt inne. Et firkantspor i stedet for stjernebits
ph 2 i skruene hadde nok lettet arbeidet vesentlig. I følge Christiania
Spigerverk er dette nå tilgjengelig i handelen og vi antar at våre “etterfølgere”
får det langt lettere med innfestingen. Det er viktig å passe på å kile bak
stenderen slik at den ikke kommer ut av posisjon når du legger kraften på
boremaskinen. Stillaset kan enkelte steder komme i veien slik at det blir umulig
å skru inn skruen, og da er det hendig å ha en del kraftige bygningsspiker for
hånden. 15 og 18 cm lange bygningsspiker er velegnet til dette. De ytterste
stenderne ble loddet opp på samme måten som svillene, mens resten ble justert
ved hjelp av murersnor, rettholt og trekiler/klosser.
Asfaltimpregnerte trefiberplater i målene 120 x 274 ble benyttet til
vindtettingen. Asfaltplatene kan godt slippes litt ned i forhold til bunnsvilla
slik at vann kan dryppe av platene uten å komme i kontakt med treverket. Dette
må det tas hensyn til før spikerslagene monteres. Lar du platen komme 10 mm
nedenfor svilla, skal det horisontale spikerslaget ha sitt midtpunkt 273 cm fra
underkant svill. Husk også å montere spikerslag for dører, vinduer og alle
vannbrett. Å ta det etterpå er umulig.
Isoleringen
Veggene hadde fra før av en U-verdi på ca. 0,90 W/m2K mens kravet til nye hus i
dag ligger på 0,22. 50 mm isolasjon ville ha redusert U-verdien til rundt 0,45,
70 mm ville ha gitt 0,35, mens 100 mm + 12 mm asfaltplate vil få den ned i ca.
0,25.
Når bunnsvilla
og alle stenderne er montert i 60 c/c og det er lagt inn spikerslag for
asfaltplatene i toppen, er det tid for å legge inn isolasjonen. Her brukte vi
Glava på rull og fikk minimalt med skjøter (potensielle kuldebroer)
sammenlignet med isolasjonsplater.
Glava isolasjon har en svært lav egenvekt, hele 58 % lavere enn sammenlignbart
produkt. Isolasjon på rull er i tillegg så godt komprimert at man trenger 30 % færre
ruller sammenlignet med samme bruksvolum for isolasjonsplater. Dette innebærer
store hente- og lagringsfordeler. Pga. opprettingen av veggene kom stenderne litt
ut fra tømmerveggen så å si overalt. Dette gjorde sitt til at vi kunne
benytte 120 mm og 150 mm isolasjon på enkelte steder. Det ble også dyttet
isolasjon mellom stenderne og tømmerveggen. Dette er nok noe man nødig vil lønne
en håndverker for å gjøre da det tar lang tid, men kanskje du får lov å bidra
med litt egeninnsats?
Vindtetting
Sommeren ‘98 (og høsten og vinteren) på Østlandet var ikke helt pålitelig
hva nedbør angår, og det var om å gjøre å få gjemt isolasjonen fortest
mulig. Dette også fordi kjøttmeisen har en viss hang til å stikke av med
isolasjonen for å isolere redet sitt.
Når to fakk var ferdig isolert (120 cm), ble de fortløpende kledd med
asfaltplater. Isolasjon som blir fuktig under arbeidet skal tas ut og erstattes
med tørr isolasjon. Dette for å unngå senere fukt- og råteskader i veggen.
Asfaltplatene monteres til stendere og spikerslag med pappspiker, og alle
platekanter skal være understøttet med spikerslag. Obs! Vær nøye med å lodde
og vatre den første plata slik at du ikke bommer på spikerslagene når du
nærmer deg veggens ende. Platene er
vannavvisende, men de kan krumme seg en del (bule ut/inn) hvis de blir for fuktige.
Stort takutstikk (noe vi ikke hadde) vil være til stor hjelp.
Under dette arbeidet kom virkelig spikeranlegget til sin rett. Det går med en
anselig mengde pappspiker (1 stk. for hver 15. cm), og vi sparte mye
tid på å kunne skyte inn spikeren.
Utlekting for liggende og stående panel
For å kunne stoppe vinden må plateskjøtene dekkes til med lekter som også
skal ha den funksjonen at de gir utlufting for kledningen. Bruker du lekter på
23 x 48 mm vil du få en svært god utlufting selv om asfaltplatene skulle
krumme seg pga. fukt. Lektene spikres til de vertikale skjøtene på stenderne
med 2.8/75 spiker. Skjøten i toppen av asfaltplaten må også dekkes, og for
ikke å hindre luftstrømmen oppover bak panelet, klyvde vi lektene i to slik at
vi fikk lekter på ca. 10 x 48 mm. Under vinduene saget vi ut et hakk i lektene
(ca. 5 mm dyp) slik at luften fritt kan gå ut på sidene av vinduet og fortsette
oppover veggen.
Stående panel må
ha horisontale spikerslag med en maksimum c/c på 80 cm og minimum tykkelse på
36 mm. For å opprettholde luftingen bak panelet må denne utlektingen i 2.
etasje spikres utenpå den liggende utlektingen (krysslufting). Man får da et
sprang mellom etasjene på 36 mm, og det er viktig å bestemme seg for hvor
dette etasjeskillet skal gå. En måte å gjøre dette på er å måle avstanden
fra ytterkant vindu i 2. etasje til ytterkant vegghjørne, for deretter å overføre
målet til underkant vindu og ned til etasjeskillet. Da blir det arkitektonisk riktig.
Ved spikring på tvers av stenderverket må man passe på å ikke bruke så lang
spiker at den perforerer asfaltplaten. Selv om lekteavstanden mellom plate og
panel er på 23 mm, kan denne avstanden fort minke hvis platene krummer seg.
Panelet på 21 mm og utlektingen på 36 mm tilsier en spikerlengde på 55 mm.
Her må man altså fravike kravet om at spikeren skal ha 2/3 forankring.
Musebånd
Før vi begynner å banke på bordkledning må musesperrene monteres.
Musesperren skal hindre mus i å komme seg opp bak kledningen, men de skal ikke
hindre luften i å passere. Derfor anbefale vi musebånd i stedet
for å lage klosser av treverk. Båndene festes med spiker til bunnsvilla
(mellom utlektingen). Musebånd fås kjøpt i lengder på 115 cm, og det går
greit å klippe de til nøyaktige lengder med f.eks. en gammel saks. En dyktig limbodansende
mus
trenger kun en åpning på 7 mm for å passere, så vær nøyaktig med
monteringen.
Ny
kledning
I gamle lærebøker står det at man
skal sortere kledningen etter hvor den skal brukes. Panel med margsiden ut er
mest hardfør og skal benyttes på vest- og nordvegg, mens panel med
margsiden inn monteres på sør- og østvegg. Det er vel ingen proffer som gjør
denne sorteringen i dag, og få om ingen høvlerier leverer panel kun med
margside ut. Vi tok oss derimot tid til denne kvalitetssorteringen, og passet
også på å kutte bort endesprekker fra bordene. Det liggende panelet festes
med 1 stk 2.8/75-spiker i hver stender. Plasser spikeren ca. 3-4 cm fra bunnen
av panelet. Stående panel festes alltid med 2 stk. spiker for hvert spikerslag.
Husk å forborre før spikring nær endeved og uttak for vannbrett o.l. Skjøter
i liggende panel utføres butt i butt, mens skjøter i stående panel gjæres i
20 grader. Alle skjøter skal være understøttet av spikerslag og skjøtene
skal impregneres (se avsnitt under). Det aller beste er å unngå skjøter, men
dette er ikke alltid mulig. Skjøtene bør spres utover veggen slik at de ikke
havner på samme sted. La det gå minst 3-4 bord før du skjøter på samme
stender igjen. Ved monteringen av det liggende panelet lagde vi oss ett
måleskjema for å slippe å måle hvert enkelt bord. Vi tok mål fra begge
hjørnene på veggen til midten av hvert spikerslag/stender som vi nummererte
fra begge hjørnene. På denne måten kunne vi kutte til bordene i nøyaktige
lengder bare ved å følge skjemaet.
Avslutning
av panel mot alle vannbrett skal gjæres i samme vinkel som vannbrettet.
Stående eller liggende kledning i 2. etasje kan med fordel løftes opp 2-3 mm
fra etasjeskillebordet slik at luft kan komme til for å tørke opp eventuell
fukt. Denne skyggen vil ikke bli særlig synlig fra bakken, og den vil hjelpe
til slik at vi slipper å bytte bord pga. råte. Med stående eller liggende
kledning i 1. etasje vil skyggen mellom panel og vannbrett ved grunnmur bli
synlig og kan virke som en sørgerand. Her bør heller panelet avsluttes mot vannbrettet. Smøres det godt med impregneringsvæske så skulle dette
“stå til evig tid”. Skulle det allikevel ikke gjøre det, så er det
forholdsvis greit å komme til for å bytte nederste bord ved liggende kledning.
Ved stående kledning er det vanlig å skjære bort det skadde trevirket og
legge inn en list. Dette gjøres ved å vatre opp en lekt som anlegg for
sirkelsagen som kutter bordene i samme høyde bortover veggen. Sirkelsagen
stilles inn på bordenes tykkelse, og vinkelen settes til ca. 20-25 grader. I
tillegg til å smøre alle kutt med impregneringsvæske kan man også banke inn
et galvanisert jern i overgangen mellom vannbrett og bord.
Maling,
impregnering og fargevalg
Vær og vind starter nedbrytingen av panelet umiddelbart, og man bør derfor
behandle treverket hurtigst mulig slik at ikke trefibrene i overflaten reiser
seg. Gjør de det, så må du til med stålbørste før du kan grunne/male! En
god løsning er å male panelet etter hvert som du setter det opp, eller
masseprodusere lengder som du maler nede på bakkenivå. En tredje mulighet er
å male alt panelet før det kappes til. På denne måten har du ferdigmalt
panel som kan monteres selv om temperaturen skulle krype under 5 grader. Pass
bare på at det er godt tørkevær når du maler, og at regnet holdes vekk. Har
du tilgang til et oppvarmet lager, så kan panelet til og med males i
vinterhalvåret. Å male inne på stua anbefales ikke pga. tilsatte løsemiddel i
grunning/maling. Setter du to europaller på kant, så klarer disse å ta i mot
ca. 30 bord for tørking. Spikrer du på skråavstivere, så fungerer de fint som
arbeidsbord under malingsarbeidet også. All forbehandling av panelet er et gode
ettersom du kommer til overalt med malingen. All endeved og alle skjøter skal
behandles, og det beste er å benytte impregneringsvæske/olje. Denne er
tyntflytende og trenger langt inn i bordet. Strøkene påføres vått i vått,
helt til bordet ikke tar opp mer væske. Et alternativ til smøreimpregnering
er å dyppimpregnere. Bordet settes med enden ned i en bøtte med væske i ca. 5
minutter. Med lange lengder kan dette være litt kronglete å få til.
Vårt
høvlede panel ble malt med rull, og for å få en glatt overflate gikk vi over
med en fordriverpensel straks etter rullingen.
Alle
vinduer, kledningen, listverket og alle vannbrett har en antikkhvit farge med
koden NCS S0502Y hvit, mens ytterdøren har en farge som heter "Grønn jord"
med
koden NCS 8010G10Y. Vinduer, balkongdør og ytterdør ble levert ferdig malt fra
produsent etter oppgitt fargekode. For å få den samme panelfinishen som
sveitserhusene opprinnelig har, bør spikrene dores inn og sparkles over med
akrylmasse. Akrylen krymper litt når den tørker, og det er derfor nødvendig
å sparkle to ganger. Et alternativ til doring er å øke trykket på
spikeranlegget slik at spikeren går 2-3 mm inn i panelet. For den som ikke
orker å gå løs på denne omfattende ekstrajobben, bør trykket settes slik at
spikeren stopper noen mm før panelet. Da kan spikeren håndhamres pent og
nøyaktig inntil panelet.
Utskifting
av vinduer og dører
Huset hadde opprinnelig krysspostvinduer, to små ruter oppe og to store nede i
målene 120 x 178 (bredde x høyde). Vinduene ble erstattet med vendbare
husmorvinduer i målene 140 x 100 en gang på 60-70 tallet, og ettersom vinduene
ble 20 cm bredere og 38 cm lavere, endret dette husets stil og karakter. Det er
overraskende hvor lite som skal til for å ødelegge et hus.
Til
huset valgte vi NorDan's fagvinduer med Spar-standard med en U-verdi på kun 1,4. Vinduene er oppbygd med to energispareglass
som hver er fire mm tykke.
Mellomrommet mellom glassene er fylt med Argongass, og det ene vindusglasset er
utstyrt med et reflekterende belegg. Vanlig isolerglass slipper ut varmen, mens
belegget i vinduer med energispareglass reflekterer varmen inn igjen.
Vinduene
ble produsert etter våre mål og levert ferdigmalt fra fabrikk. Dette er å
anbefale ettersom malingen kommer til overalt på treverket og følgelig
beskytter vinduet langt bedre. Vinduene har gammeldags sideveis åpning hvor
alle fire «rutene» åpnes hver for seg. I tillegg har fagvinduene den
funksjonen at de kan vendes helt rundt. Svært praktisk ved vindusvask.
Vinduene på et sveitserhus flukter ofte med utvendig kledning, dvs. at
gerikten (listverket) skal spikres direkte til vinduskarmen og bordkledningen.
Denne ønskede plasseringen skapte litt hodebry for oss ettersom innfestingen
(skruen) for vinduet i 1. etasje ville havne helt ytterst på stenderen. 98 mm
stender + 12 mm asfaltplate + 23 mm lekte + 21 mm kledning tilsier at det kun
blir 15 mm med “ved” igjen av stenderen utenfor skruen. Dette syntes vi ble
vel lite, og enda verre ville det ha blitt i 2. etasje pga. tilleggsutlektingen
på 36 mm for det stående panelet. Vinduet måtte her ha blitt festet til
utlektingen. Løsningen fant vi i en monteringsanvisning for "Glava veggplate
pluss", der det monteres en ramme i selve vindusåpningen. Rammene lagde vi selv av
18 mm tykke gulvplater av kryssfiner. Platene skrues som en ramme til
stenderverket i vindusåpningen. Legg gjerne asfaltpapp mellom platen og
stenderen slik at det ikke kan komme luft igjennom, og lag pappen så lang at
du kan vindtette rundt vinduet ved å feste den med en lekt til vinduskarmen
etterpå. Kryssfiner benyttes pga. sin formstabilitet og er velegnet for denne
oppgaven. Et eneste lite minus med platene er at de kan ha gjennomgående
åpninger (spalter). Dette fikses ved å legge fugemasse i hullene. Det er
selvfølgelig viktig å ta hensyn til disse ekstra millimeterne som platene
bygger når stenderverket for vinduene planlegges. Hvis ikke kan det bli vel trangt
å få inn vinduet.
Et alternativ til rammen kan være å få levert vinduene med
bredere karm eller å bygge ut med grovere materialer.
De nye vinduene
er montert og huset begynner nå å ligne på et sveitserhus. Men takutstikket
ser mildt sagt ikke bra ut. Dette er forøvrig et godt eksempel på at det ene drar det andre med seg.
Innfesting av vinduer og dører
Her kom vi over en smart innfestingsløsning som heter Adjufix. Den består av
en justeringshylse og en skrue. Hylsen erstatter kort og godt kilene på
sidekarmene, og sammen med skruen får du en innfesting som også er justerbar i
ettertid. Hylsen monteres ved at det borres seks 14 mm gjennomgående hull i
begge sidekarmene. Ett hull midt på, og to hull ca. 10 cm fra topp og bunn.
Deretter legger du to eller tre 15 mm klosser (alt etter hvor bredt vinduet er)
i vindusåpningen og sjekker at anlegget nå er helt i vater. Hvis ikke forer du
opp med pappbiter fra f.eks. spikerpakken.
For
å forenkle monteringen lagde vi oss et avstandsystem som skulle holde vinduet
på plass under selve monteringen. Dette består av to stk. kraftige lekter
(f.eks. 36 x 72 mm) og to avstandsklosser som tilsvarer tykkelsen på kledningen
(f.eks. to kledningsbiter). Kledningsbitene skrues fast til stenderverket rundt
vindusåpningen mens lektene skrues på klossene. Dermed vil vinduet stoppe i
lektene, og vinduet har fått en plassering som flukter med den kommende
utvendige kledningen. Hylsene skrues til slik at de oppnår kontakt med
kryssfinerplaten og dermed holder de vinduet på plass. Hvis underlaget er i
vater og den utvendige utlektingen er i lodd, skal vinduet nå være nesten
korrekt innsatt. Det som mangler nå er å måle diagonalene. Dette gjør du
best ved å ta to tynne lekter som du forskyver i forhold til hverandre, men du
kan også benytte et målebånd. Diagonalene justeres ved å skru de øvre og
nedre hylsene inn eller ut. Når diagonalene er korrekt, er det bare å skru inn
skruene gjennom hylsene, og deretter skjule hullet ved å banke på plass
plastpluggene som følger med vinduet.
Det
skal også isoleres rundt vinduet, og her brukte vi en ferdiglaget
dyttestrimmel. "Dytt fast men ikke hardt” som det heter i bruksanvisningen.
For å spare fugemasse la vi inn en 16 mm fugepølse utvendig som til slutt ble
vindtettet med et lag fugemasse. Legger du inn papp mellom vindusramme og
stender, kan denne som nevnt brettes over isolasjonsfugen og festes med tynne
lekter til siden av vindusrammen. Fugemassen kan da sløyfes.
Oppretting
og utforing av veggen er utført og isolasjonen monteres mellom stenderverket.
Ferdigstillelse
I skrivende stund holder vi på å avslutte monteringen av bordkledning og
vannbrett. Alle vannbrett er trykkimpregnerte bord med dryppkant som er festet
med 90 mm spiker til utlektingen. Over vinduene er det brukt 170 mm (7-toms)
bord som er klyvd til 27 graders helling, under vinduene er det brukt et 98 mm
(4-toms) bord i 15 grader, i etasjeskillet ble det montert et 120 mm (5-toms)
bord i 22,5 grader rundt hele huset, mens det utenfor bunnsvilla ble montert et
vannbrett på 80 mm i ca. 20 grader. Denne ble også trukket rundt hele huset.
For den som vil gjøre det litt lettere for seg selv, kan alle vannbrett trygt klyves i
25 grader.
Til
slutt kan vi konkludere med at den er heldig som kjenner slutten på arbeidet
før det starter. Dette er sikkert mulig ved nybygging når alle detaljtegninger
foreligger før arbeidets start, men med et gammelt hus må man dessverre prøve
og feile en del. Man støter garantert på overraskelser som råte, skjevheter og
tilpasninger som tar vanvittig lang tid å få orden på. I tillegg bør man
spørre seg for hos de som har kompetanse, studere ny og gammel litteratur om
byggeteknikk/-skikk, og ikke minst se på nabohusene hvis alle
snekkerglededetaljer allerede har gått tapt.
Litteratur/kilder
Vi leste en god del bøker underveis og vil anbefale følgende bøker:
Trehus
- håndbok 45
er en utmerket veileder gjennom nye forskrifter og standarder,
tekniske løsninger og valg av materialer. Boka har ISBN 82-536-0589-7 og utgis
av Norges byggforskningsinstitutt.
Rehabilitering
- konstruksjoner i tre
av Anders Frøstrup er fullstappet med råd og tips om rehabilitering av gamle
hus. Fine illustrasjoner med alternative løsningsforslag. ISBN 82-00-40934-1
(Universitetsforlaget).
ISBN 82-00-42156-2 (Universitetsforlaget).
I
tillegg innehar gjør-det-selv-bøkene til Dag Thorstensen en mengde nyttige
råd og tips for den som skal ta vare på boligen sin. Bøkene heter Utvendig vedlikehold (ISBN 82-512-0410-0), Innvendig vedlikehold (ISBN 82-512-0467-4), samt Støping
og muring (ISBN 82-512-0380-5). Bøkene utgis av Damm Teknologisk forlag.
Sist men ikke minst, vil vi rette en takk til vår gamle nabo Sivilarkitekt MNAL Håvard
Trosterud som lærte oss litt om proporsjoner.