Har du et hus som er bygget før 1990?
Av Ove Elnan
Tror du at huset ditt fra 70- og 80-tallet er godt isolert? Da tar du feil. Også ”nyere” boliger kan ha betydelig dårligere isolasjonsstandard enn ønskelig.
Fra 1960 til 1990 ble det bygd omkring 600.000 småhus med langt dårligere isolasjon i tak og vegger enn det som er standard i dag. Mens dagens krav til nye boliger er 25 cm isolasjon i yttervegger og 30-35 cm i tak, kan et hus som er bygd på slutten av 80-tallet ha så lite som 10 cm isolasjon i veggene og 15 cm i taket.
Om 10 prosent av disse boligene etterisoleres i henhold til dagens standard, kan samfunnet spare omtrent 2,1 TWh energi årlig. Dette tilsvarer to gasskraftverk.
Ny bok gir råd
Har huset ditt stort varmetap, vil etterisolering gi både bedre bokomfort og lavere strømregning. Den nye boka "Etterisolering" fra SINTEF Byggforsk gir råd om hvilke metoder og løsninger som egner seg for ulike hustyper, og viser hvordan du skal gå fram. Her får du altså gode råd om hvilke tiltak som kan senke energibehovet i boligen. Noen kan du gjennomføre selv, andre bør utføres av fagfolk.
– Boka er et glimrende utgangspunkt for den som vil komme i gang og virkelig gjøre noe med sin eldre trekkfulle bolig. Særlig ”trinn for trinn” forklaringene er lett for forbrukeren å sette seg inn i. Samtidig informeres det om viktigheten av å benytte fagfolk der arbeidet krever nøyaktig utførelse, sier prosjektleder for merkeordningen "Enova Anbefaler" Roar Hugnes i Enova.
Ved etterisolerings- og tettetiltak vil huset bli tettere enn før. Dersom ventilasjonen ikke er god nok, kan dette gi dårlig inneklima og fuktskader. Tiltak for å unngå slike tilfeller er beskrevet i boka. Dessuten inneholder den tips til valg av materialer og løsninger, samt U-verdier for ulike konstruksjoner før og etter etterisolering.
Andre tiltak
I tillegg til etterisolering presenteres andre tiltak som kan redusere energibruken i huset ditt, som utskifting av vinduer, noe Enova også anbefaler.
– Utskifting til trelags lavenergivinduer har mange fordeler, sier Hugnes, som nevner mindre varmetap, en jevnere innetemperatur og dermed mulighet for å holde denne lavere uten at det oppleves som kaldere, bedre inneklima, mindre kaldras, og ikke minst bedre plassutnyttelse siden superisolerte vinduer gjør behovet for varmekilde under vinduet unødvendig. I tillegg gir superisolerte vinduer arkitekten større spillerom for å lage spennende løsninger, samt bedre barnesikring og sikring mot innbrudd, også i luftestilling, sier Hugnes.
Løsningene i boka er hentet fra kvalitetsnormen Byggforskserien. Det innebærer at alle løsningene som presenteres er velprøvde, anerkjente og i tråd med lovverket.
Høyere verdi på boligen
Ofte er ikke etterisolering alene økonomisk lønnsomt på kort sikt. Men det kan forbedre komforten såpass mye at man likevel velger å redusere varmetapet og forbedre tettheten.
– Fordelene med etterisolering og tetting av en luftig og trekkfull bygningskropp er mer enn bare de sparte kilowattimene. Enova er opptatt av at en reduserer behovet for oppvarming som første trinn i rekken av tiltak, og da er etterisolering med god vindtetting samt utskifting av vinduer til trelags lavenergivindu riktig sted å begynne, sier Roar Hugnes.
For å illustrere hvilke besparelser du kan oppnå med ulike etterisoleringstiltak, viser boka eksempler på sparepotensial i en typisk husbankbolig fra 70-tallet. Når ordningen med energimerking innføres i Norge til neste år, vil gjennomførte etterisoleringstiltak også føre til høyere økonomisk verdi på boligen.
Tenk framover
Ved etterisolering bør man tilstrebe en standard som er på linje med, eller aller helst bedre enn dagens forskriftsnivå. For å oppnå dette er det som regel nødvendig med flere tiltak, som etterisolering av yttervegger, tak, bjelkelag mot kaldt loft, bjelkelag mot kald kjeller eller kryperom, utskifting av vinduer og montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Hvis det bare er aktuelt med ett eller noen få av disse tiltakene, bør valg av metode og løsning ses i sammenheng med eventuelle andre tiltak på et senere tidspunkt.
Krav til løsninger og kompetanse
Dersom endringene av bygningen er så omfattende at kommunen anser det for en hovedombygging, skal bygningen følge alle krav til nye bygninger. I motsatt fall er det krav om at endringene ikke på noen punkter skal gjøre at bygningen kommer mer i strid med dagens krav enn den allerede er. Dette gjelder uavhengig av om byggesaken er søknadspliktig eller ikke. Etterisoleringsarbeider bør derfor vurderes og helst også utføres av fagfolk med relevante kunnskaper. Valg av metode og løsninger bør være i tråd med de hovedprinsipper som anbefales av SINTEF Byggforsk og Enova. Boken "Etterisolering" viser et utvalg av slike løsninger.
Internett: http://www.sintef.no/Byggforsk/Publikasjoner/Faktaserien-fra-SINTEF-Byggforsk/
