1995-2006 www.husbyggeren.no

Oppussing fra A til Å:
Det nye baderommet kan du lese om her: Det nye badet
Utvendig etterisolering, maling, bytte av vinduer og takarbeider: Sveitser, drage eller funkis?
Etter
isolering av loftet: Innblåsing av isolasjon på loft
Utvendig belistning i sveitserstil:
Sveitserstil
Innvendig etterisolering av veggene: Etterisolering
Opparbeidelse av garasjetomt og oppføring av garasje: Vi bygger garasje
Et stilriktig inngangsparti:
Nytt inngangsparti i sveitserstil


Oppussingen av det
g a m l e  h u s e t

Tekst og foto: Ove Elnan

Sveitserhuset som ble ferdigstilt i 1900, bar preg av manglende vedlikehold de siste 25 årene. Innvendige og utvendige materialer var stort sett fra tidlig 70-tall, og sveitserstilen var godt skjult bak mange lag med tapet, sponplater og Korea-plater.

Som mange andre hus fra denne tiden er også dette huset påvirket av motesvingningene gjennom mange år. I 1958 ble et tilbygg oppført for å få et større inngangsparti med dusj og toalett, mens året 1969 bidro til at bl.a. de originale krysspostvinduene ble byttet ut med vendbare moderne vinduer. Det ble i samme omgang montert stående tømmermannskledning direkte utenpå sveitserpanelet. Tømmermannskledningen som ble oppsatt for snart 30 år siden er utrolig nok fortsatt som ny. Kanskje ikke så rart når det ble brukt trykkimpregnerte bord.




Nedriving 

Innvendig var interiøret såpass slitt at det var nødvendig å rive ned absolutt alt. Vi startet med å rive ned alle Korea-platene, tapetet som var full av støv og matos, kaste ut de langflossete vegg-til-vegg-teppene, rive ned takplatene, fjerne alle el-ledninger (huset hadde kun 1-fas), bort med 70-talls listverket, samt fjerne hellimt nålefilt cm for cm med barkespade. Det var stunder man lurte på om det hadde vært tilbud på Superlim. Under himlingsplatene fant vi ingen isolasjon - men originaltaket kom til syne. Dette består av malt lerret, gipsrosetter og originale lister. Det hadde vært mulig å renovert dette, hadde det ikke vært for en gedigen jernbjelke som var oppsatt der hvor ytterveggen opprinnelig sto. Jernbjelken, som dessverre flukter med nedforingen, ble i sin tid oppsatt for å innlemme glassverandaen med spisestuen. 

Et kaldt hus

De tidligere eierne hadde utallige panelovner, fire vedovner - hvorav to av de også ble fyrt med parafin. Mistanken om at huset kanskje var i det kaldeste laget ble bekreftet når vi henvendte oss til energiverket for å sjekke antall kWh forbrukt foregående år. Med tanke på at veggene, himlingene, gulvet og også loftet var tilnærmet uisolert (etasjeskillet er isolert med koks), forsto vi tegningen. Ettersom vi allikevel måtte legge nye gulv, var det forholdsvis enkelt å få lagt inn gulvvarme. Valget falt på vannbåren gulvvarme (varmtvann som sirkulerer i rør) i alle rom bortsett fra soverommene. Vi valgte en løsning hvor rørene legges i former av trykkfast EPS med varmespredende aluminium på toppen. Systemet gir en total byggehøyde på 17 mm. På gulvene ble det lagt parkett og naturkork - bortsett fra i gang/entre hvor vi la klinkerflis. Som limunderlag til flisen ble det montert to lag gipsplater. Platene er limt til hverandre med forskjøvete skjøter, og gulvet er lagt flytende. Gang/entre ble behandlet som et våtrom, og plateskjøtene ble tettet med Hey'Di K10. Selve platene har to strøk med Hey'Di fuktsperre. For å kunne legge inn gulvvarme må gulvene være rette, og 1. etasjen var verst i så måte. Den lignet mest på en berg- og dalbane. Total nivåforskjell på 10 cm fra den ene veggen til den andre var bare noe vi måtte gjøre noe med. Etter at 1200 kg med selvutjevnende masse var lagt ut (proffene gjorde dette i løpet av 4 timer), kunne vi allerede neste dag tråkke rundt på det avrettede gulvet. Arbeidet kunne nå fortsette. 
Alle himlingsplater ble tatt ned og himlingene etterisolert samtidig som det ble lagt opp ledninger for innfelte spotlights og skjulte ledninger for alarm. Det ble laget en transportgate fra kjelleren og opp til 2. etasje for å føre alle kabler, ledninger og rør skjult mellom etasjene. Dermed samles alle ledninger og kabler på ett sted. Festes ett eller to av bordene med skruer, er det lett å komme til for en eventuell inspeksjon senere. 
Alle 70-tallsdørene ble erstattet med tidstypiske malte fyllingsdører i heltre furu. For å få romløsninger som ville passe oss bedre måtte vi ta ned skillevegger som var oppsatt i den senere tid, flytte kjøkkenet til et annet rom, åpne/stenge for andre dørløsninger, samt bygge et ekstra bad i 2. etasje. Det nye badet i 2. etasje gjorde også sitt til at vi måtte inn med en limtredrager for å være sikker på at bygningskonstruksjonen ville tåle den økte vekten av støpt gulv og vekten av fliser på både gulv og vegg.

Redusert energiforbruk

Huset på to etasjer med kjeller og loft, har et bruttoareal på 164 m2 og et boareal på 150 m2. Forskjellige tiltak har nå redusert strømforbruket betraktelig. Her kommer en oppstilling over hva vi gjorde, og hvilken effekt dette hadde på forbruket av strøm.

Vær oppmerksom på følgende:
- De fleste arbeider er foretatt i sommerhalvåret. Pga. dette vil virkningen av arbeidet først slå ut for fullt på neste års forbruk (ref. spesielt 1998 til 1999).
- Enkelte år var kaldere enn andre.
- F.o.m. 1997 ble flere rom tatt i bruk.
- F.o.m. 1998 blir det i tillegg brukt ca. 1,5 favn ved pr. år. I følge Enova gir en favn tørr bjørkeved 4.240 kWh - dvs. 6360 kWh for 1,5 favn.
- Sammenligner du eget forbruk pr. m2 boareal med vårt forbruk, må det tas hensyn til at vårt hus, pga. kontorvirksomhet, er oppvarmet til ca. 22º C også mellom kl. 08 og 16.

1995: 35.000 kWh. Midlertidig tilleggsisolering av loftet med 15 cm. Montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Vannbåren gulvvarme i hele 1. etasje samt i gulvet på nytt bad i 2. etasje.
1996: 32.000 kWh. Innvendig isolering av vegger med 7 cm på nytt bad og to soverom.
1997: 29.000 kWh. Isolering av himlinger.
1998: 27.000 kWh. Vindtetting og utvendig isolering av vegger med 10 cm. Bytting av alle vinduer. Utvendig isolering med 10 cm samt vindtetting av gulv i innkledd veranda. Vindtetting med akryl/silikon i overgang grunnmur/svill rundt hele huset. Innsetting av vedovn i både 1. og 2. etasje.
1999: 22.000 kWh. Ny isolering av loftet. Fjerning av sagflis. Loftsgulvet ble foret opp med 15 cm for å få plass til 30 cm isolasjon.
2000: 21.000 kWh. F.o.m. dette året har strømforbruket ligget stabilt rundt 19.000 kWh. Legger vi på 6360 kWh fra 1,5 favn med ved, kommer vi opp i ett strømforbruk på totalt ca. 25.000 kWh.

I tillegg til sparte kWh, har huset også blitt komfortabelt å bo i om sommeren. Frem til 1998 var den vestvente stuen i 2. etasje ubrukelig på sommerstid pga. varmen som kom inn - mest gjennom taket, men også en del gjennom vinduer og vegger.

Transportgaten fra kjelleren og opp til 2. etasje skjuler alle kabler, ledninger og rør til ringeklokke, alarm, jordfeilvarsler, regulator for ventilasjonsanlegget, telefon, sentralstøvsugeruttak og strømuttak. Bordet til venstre for "remediene" er festet med skruer slik at en eventuell inspeksjon lett kan foretas. 
For å få til en god åpningsløsning må den innerste fjæren på bordet fjernes. Dette gjøres enkelt med en kniv.

Listverk og panel

Intet interiør er tidstypisk uten bruk av riktig listverk og panel. Vi hadde god hjelp av Stil-Tre sine skisser ved valg av riktig listverk/panel, og ikke minst hvordan sammenføyninger/gjæringer skal utføres. Sveitserlistverket er rikt på detaljer, og vi ble anbefalt å investere i en elektrisk gjæringssag for å få et godt resultat. Valget falt på en sag som kan sage i to vinkler samtidig, noe som viste seg å være svært nyttig ved gjæring av f.eks. hulkillister. Dette er taklister som ligger an med 45° både mot vegg og tak. Hulkiltaklister gjør seg ekstra godt på utvendige hjørner da de lener seg ut i rommet. Et annet særtrekk med hulkillister er at de visuelt løfter opp taket.
Tips! Listen kan legges på rygg hvis sagen krenkes 33,85° og vinkelen settes til 32°. Ettersom de fleste vegger/tak ikke er i 90° (spesielt ikke i gamle hus), fant vi det svært nyttig å lage prøvebiter av listverket fra f.eks. 32 til 36° og notere vinkelen på hver prøvebit, for deretter å prøve den mot standarden på 32°. Når den riktige vinkelen ble funnet, var det bare å justere sagen til f.eks. 34° i den ene enden og standard 32° i den andre enden. Ved å bruke denne metoden fikk vi minimalt med kapp og ingen finpussing med sandpapir eller sparkling før maling. Alle gjæringer ble limt for å unngå senere krymp. Riktig verktøy er uhyre viktig, og etter hvert investerte vi også i en benk til sagen slik at kapping av både panel, parkett, konstruksjonsvirke osv. nå går som en lek. Noen vil kanskje være skeptiske til støvproduksjonen ved å bruke en elektrisk sag innendørs, men vi kan berolige med at man kan få kjøpt avsugsslanger som kobles til støvsugeren/sentralstøvsugeren slik at den tar mesteparten av støvet. 

De glatte 70-tallsdørene ble erstattet med tidstypiske malte fyllingsdører i heltre furu. I gangen ble det lagt klinkerflis. Som limunderlag til flisen la vi to lag med gipsplater. Platene er limt til hverandre med forskjøvete skjøter (lagt i forband). Pga. gulvvarmen måtte gulvet legges flytende. 


Kjøkkenet


Romfordelingen i huset ble som nevnt forandret og det ble installert ett nytt kjøkken i den tidligere spisestuen. Eikekjøkkenet, som er lakkert og lasert, er spesialtilpasset rommet. Alle fronter og skrog er i heltre eik, mens hyllene er i heltre furu. Alle sammenføyninger er sinket og limt på den gamle tradisjonelle måten. Pga. lav høyde under vinduet ble det laget en seksjon som er noe lavere enn resten av kjøkkenet. Denne seksjonen har to dype skuffer og to skap. Høyden egner seg ekstra godt til baking. For å lette atkomsten, er mange av hyllene i kjøkkeninnredningen uttrekkbare. Benkeplatene er i granitt og heter Rosa beta. Steinplatene er svært lette å vedlikeholde, og med sin tyngde gir de kjøkkenet et robust preg. Det er innfelt 6 spotlights i gesimsene som kan dimmes sammen med taklampen, mens det over kjøkkenvaskene er montert to lysstoffrør. Kjøkkenet inneholder kjølehjørne, helintegrert fryser og oppvaskmaskin, innbygningskomfyr og induksjonsplatetopp med to vanlige soner og to soner med induksjon. Induksjonsplatene er kresne ang. kokeutstyr (må ha tykk magnetiserbar bunn), men er til gjengjeld raskere enn både propan og gass. Induksjonsplatene er også svært lette å justere til riktig effekt/varme.

Ventilasjon

I sammenheng med rivingen av de gamle himlingsplatene valgte vi å få installert et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Kanskje ikke pga. mangel på friskluft (huset var på dette tidspunkt langt fra potte tett), men mer pga. varmegjenvinning/kjøling og at vi skulle få et bedre inneklima. Det er nå ikke lenger nødvendig å lufte gjennom ventiler og vinduer, og pollensesongen gås trygt i møte. Nå som huset er etterisolert viser målinger at inneluft, som f.eks. holder 22 grader, kommer inn igjen som 17 grader renset friskluft. På sikt blir det mange penger spart på oppvarmingen. Luftfuktigheten om vinteren ligger på ca. 30-40 % relativ fuktighet, noe som er tilnærmet ideelt både for mennesker, planter og inventar.

Alarm

I dagens samfunn er det dessverre blitt nødvendig å ha alarm - ikke bare med tanke på innbrudd, men også for varsling av brann og vannlekkasjer. Alarmenheten må plasseres slik at eventuelle innbruddstyver ikke kan lokalisere den. Dermed kan de heller ikke stoppe sirenen ved å slå i stykker "hjernen". Vår alarm styres av to betjeningspaneler - ett ved ytterdøren og ett på hovedsoverommet. Fordelen med å ha to betjeningspaneler er at alarmen kan være aktivert om natten når man sover. 6 røykvarslere, 4 detektorer og 1 vannvarsler i kjelleren er tilkoblet alarmen.

Alt på en gang

Vi valgte å modernisere hele huset på en gang pga. at dette var høyst nødvendig. Fordelen er en rasjonell oppussing - så vel økonomisk som tidsmessig. Alle materialer ble bestilt og levert etter tur, og det var dermed ikke nødvendig å bruke tid på å hente materialene selv. 100 m2 parkett, 150 m2 himlingspanel, 80 isolasjonsruller, 2000 løpemeter listverk/panel, 9 dører osv., hadde blitt noen turer med tilhengeren. En annen ting som er tidsbesparende er å kunne utføre samme arbeidsoperasjon fortløpende gjennom hele huset. Når verktøyet først er funnet frem og de første kvadratmetrene er unnagjort, så går alt så meget bedre. Kvaliteten på arbeidet blir naturligvis bedre etter hvert ettersom øvelse gjør mester. Start derfor med det rommet som er minst viktig.
Det er selvfølgelig også ulemper med å ta alt på en gang. Man får ikke tid til å bo seg til i boligen, og noen produkt- og fargevalg kan i farten bli helt feil. Dette går mye på personlig smak, og en som har pusset opp flere ganger vil nok treffe blink langt bedre enn førstegangsoppusseren. Men den største ulempen er allikevel å måtte bo i en bolig som totalrestaureres. De tre viktigste rommene er: Soverommet, badet og kjøkkenet. Vi anbefaler deg å prioritere i denne rekkefølgen.
For å få et godt inneklima tilstrebet vi å bruke miljøvennlige produkter i alle sammenhenger. Oppussingsbudsjettet ble selvfølgelig overskredet, og vi er antagelig ikke de første som har gjort det. Det viser seg at det er svært vanskelig å estimere kostnadene ettersom det ene drar det andre med seg.

Ting tar tid

Opprinnelig planla vi å bli ferdig innvendig i løpet av 6 måneder. Vi tenkte da kun å legge nye gulv, montere nytt kjøkken, samt maling av vegger og tak. Det tok oss nesten to år bare å bli ferdig innvendig, men da ble absolutt alt forandret. Tidsbruken gjenspeiler selvfølgelig at vi har utført alt snekker- og malerarbeide selv ved siden av å være i full jobb. Når man først er i gang er det gunstigst både tids- og pengemessig å gjøre en grundig jobb slik at man senere slipper ekstrakostnader med opphugging, nedrivning etc. Gå derfor inn til "beinet" og rett opp ting fra bunnen av. Skjeve gulv og vegger kan være så sjarmerende de bare vil - praktiske er de i hvert fall ikke. Ved en større rehabilitering/nybygging kan det være lønnsomt å kontakte din lokale byggevareleverandør for å åpne konto. Fordelene ligger i at man som oftest vil oppnå en rabatt på alt uttak, og slik slippe å kjøre land og strand rundt for å finne det beste tilbudet. Ellers kan vi anbefale å kjøpe spesialverktøy først som sist. Riktig verktøy er mer enn halve jobben, og du får garantert bruk for verktøyet igjen når vedlikeholdet starter.
Vi kjøpte huset våren 1995, og når vi var noenlunde ferdige innvendig i 1997, var det en utvendig tilbakeføring til sveitserstilen som sto for tur.

I løpet av de 11 årene vi har bodd i huset, har vi i tillegg til ovennevnte innvendige arbeider, utført følgende:

- Oppført tre tørrmurer og terrassert den 1147 m2 skrånende tomten for få tre plener, en gårdsplass, samt garasje og en snuplass i vater.
- Koblet ut septiktank og byttet ut kloakkrør av betong med nytt i plast.
- Byttet ut gjenrustet vannledning med ny i plast.
- Ny trefas inntakskabel.
- Satt opp støttemurer og oppført garasje.
- Støpt trapp fra garasjen og opp til inngangsdøren.
- Bygget nytt bislag i sveitserstil.
- Utvendig etterisolering, vindtetting, ny kledning og bytting av alle vinduer, samt ytterdør og verandadør.
- Forlenget takutstikket fra 10 cm til 70 cm og lagt nytt tak.

Linker til de forskjellige artiklene finnes øverst på denne siden.