Del 4: Støttemurer (2004-2005)
Vi bygger garasje
Tekst og foto: Ove Elnan
Det spesielle med Systemblokk er not og fjærsystemet som gjør at blokkene tørrstables uten bruk av mørtel i fugene. Blokkene har horisontale spor og vertikale kanaler som, alt etter bruksområde, kan armeres og støpes igjen for å etablere enkelt- eller dobbeltarmerte vegger.
Systemblokk leveres i både 20 og 30 cm bredde. Blokken legges med 1/2-steins forband, og fås derfor i både 20 og 40 cm lengder med standard høyde på 20 cm. Valg av 20 eller 30-blokken avhenger av bruken, men også av hvilke tilbakefyllingsmasser som skal benyttes. Generelt brukes 20-blokken mest til hus- og garasjebygging og til mindre støttemurer i høyde opp til 180 cm. 30-blokken benyttes til støttemurer opp til 350 cm og til industri- og landbruksbygg.
Fire av tretten skift er oppe.
Ikke stable muren for fort
Blokken er så enkel å jobbe med at man fort kan komme skjevt ut hvis man blir for ivrig - og da er det gjort. Det spesielle med muring i forband er at noen millimeter skjevhet på det foregående skiftet fort blir til centimeter på det neste. Derfor anbefaler vi at man lodder og vatrer hvert eneste skift underveis. Kontroller også på kryss og tvers med rettholtet slik at muren ikke får mage. Små justeringer kan gjøres ved å løfte blokkene og legge inn biter av svartpapp. Pappen renskjæres mot blokken etter utstøping.
OBS! Blokken har anleggsflate på innsiden, og det er denne flaten som skal vatres. Anleggsflaten kan være litt ujevn pga. betongsmuss fra støpingen. Bruk en huggmeisel e.l. for å skrape bort ujevnhetene. Blokker med skade og store innvendige riss må ikke brukes da de kan ryke når betongen fylles i. De øverste skiftene får ikke den samme belastningen under betongoppfyllingen, og her kan man i nødsfall bruke blokker med mindre skader.
30-blokken
For ikke å komme ut av 1/2-steinsforbandet med 30-blokken når stablingen fortsetter fra hjørnet, benyttes det 50 cm hjørneblokker i kombinasjon med 40 cm Standard B som er utformet slik at den tetter helt inntil hjørneblokken. Slik unngås det en uønsket vertikal fuge i hjørnet.
50 og 40-blokkene legges annenhver fra hjørnet slik at de danner forband. Videre legging foretas med 40 cm helblokker. 20 cm halvblokk og 40 cm endeblokk er rette i den ene enden, og disse benyttes ved murens ende og som avslutning mot dør- og vindusåpninger. 20 cm halvblokk brukes også som U-blokk over dører og vinduer ved å legge den med "rettsiden" ned og armere og støpe igjen. Spor til horisontale armeringsjern i hjørneblokken lages med vinkelsliper, påmontert diamantskive, alt etter hvilken vei den skal legges.
At lengden på en mur, med et eller flere hjørner, kan justeres opp eller ned til nærmeste 20 cm ved bruk av 20-blokka, sier seg vel nesten selv. At dette også er mulig for 30-blokken, er ikke så selvfølgelig for en som er borti den for første gang. Trikset ligger i at hjørneblokken med målene 30 x 20 x 50 (bredde x høyde x lengde) kan legges på tre forskjellige måter i hjørnene og slik bygge til sammen 60, 80 eller 100 cm. Settes de med bredden mot hverandre (fra hver sin ende av muren) vil de til sammen bygge 60 cm (30 + 30). Vendes en blokk, får vi 80 cm (50 + 30), mens 100 cm oppnås ved å vende begge to (50 + 50). Enden på muren kan i ytterste konsekvens skjæres, men dette er tidkrevende og unødvendig hvis man kan få muren til å gå opp i +/- 20 cm. En bred såle vil gjøre det lettere å justere opp eller ned på murlengden.
Avstanden mellom skjøtejernene fra alle hjørner blir også spesiell for 30-blokken. Målt fra begge ytterkantene av hjørneblokken (med 50 cm lengde) må skjøtejernene midtplasseres på 15 og 35 cm før det gås over til 50, 70, 90, 110, 130, 150 osv. Denne plasseringen er helt nødvendig for å kunne tre resten av skjøtejernene uhindret fra toppen og ned til sålen før det støpes igjen. For å forenkle monteringen av skjøtejernene, festes det en lekt på toppen av forskalingens tverrbord. Monter lekten etter en mursnor slik at alt kommer på linje. Legg på målebåndet og start målingen fra ytterkant hjørneblokk. Skjøtejernet bindes først til lekten, deretter loddes jernet og bindes til nedre armeringslag.
Uansett om muren får mange hjørner eller ikke vil man ha god bruk for en nøyaktig målsatt arbeidstegning av murverket. Slik vil man på forhånd kunne planlegge hvilken vei de 50 cm lange hjørneblokkene skal legges for at kabalen skal gå opp. En kladdeblokk med 5 x 5 mm ruter til 15 kroner er en god investering.
For å få en jevn murside mot trappen, avslutter vi vekselvis med 20 cm halvblokk og 40 cm endeblokk.
Til venstre i bildet kan vi skimte hulkilen som har til oppgave å hindre vann i å bli stående mot muren. Den vil også hjelpe til å holde murblokkene på plass når betongen fylles i ovenifra. I tillegg anbefales det å legge en "klatt" betong i ett hjørne på hver blokk i første skiftet. Dette vil punktlime blokkene til sålen slik at oppfyllingen av betong ikke presser muren ut av posisjon.
Dette er det nest minste hjørnet som kan lages med 30-blokken (innvendig mål 70 cm/utvendig mål 100 cm).
Skiftene består i dette hjørnet av to hjørneblokker lagt mot hverandre (50 + 50 cm, se 2. skift i ovenstående bilde) og startblokk lagt mellom hjørneblokkene (30 + 40 + 30 cm, se 1. og 3. skift). Startblokken er i utgangspunktet ikke laget for å ligge an mot sidene av to hjørneblokker, men dette løses ved å kutte bort fjæren med vinkelsliperen (diamantskive for stein og betong) slik at den måler 40 cm. Kuttet trenger ikke å være jevnt så lenge blokken plasseres med kuttet mot tilbakefyllingen.
Trenger man et enda mindre hjørne, fås dette til ved å snu den ene 50-blokken med langsiden til den andre slik at de til sammen bygger 50 + 30 cm (innvendig mål 50 cm/utvendig mål 80 cm). Ved bruk av denne hjørneløsningen må fjæren på den ene hjørneblokken skjæres bort.
Hjørneblokken kan ikke som startblokken vendes for å få skjult kuttet på baksiden, og graden av nøyaktighet ved kuttingen avhenger derfor av om "fjærsiden" kommer mot tilbakefyllingen eller ikke. Skal muren pusses eller males trenger man uansett ikke å være så nøyaktig med kuttingen, men man bør huske på at muren skal fylles med "rennende" betong. Støp derfor igjen alle eventuelle hull fortløpende (innvendig) for hvert skift. Etterpå kommer man ikke til.
Bildet viser også hvor sporene til armeringsjernene skal kappes inn i hjørneblokkene. På hver blokk skjæres det ned fire vertikale kutt med en dybde og avstand på ca 5 cm. Blokkbitene slås ut med hammeren. OBS! Kuttene nærmest hjørnene må lages på skrå for at bøyen på armeringsjernet skal få plass.
For å komme videre med stablingen av blokker oppover i trapperommet, må alle høydeforskjeller mellom blokkskiftene og fjellet støpes ut.
Bildet viser to forskalingsløsninger; en hvor murblokkene er brukt til å holde forskalingsbordene på plass, mens vi nærmest i bildet ser en oppstempling mot bakken og en plate. Platen er satt på skrå slik at man kan sette press på forskalingen ved å skyve planken nedover. Det er satt i en kraftig skrue for at den ikke skal sprette opp igjen. Dagen etter utstøping rives forskalingen og stablingen fortsetter.
Her benyttes det betongbil påmontert pumpemikser for å få betongen på plass.
Betongkvaliteten er B 30 med 20 cm synk og maksimalt 16 mm steinstørrelse. For å være sikker på at den kommer helt i bunn og at den tetter godt rundt alle armeringsjern, er betongen 25 % redusert. Dvs. at 25 % av steintilslaget er erstattet med tilsvarende vekt med sand.
Pumpemikseren kommer som et tillegg på 4-5.000 kroner (avhengig av tidsbruk og antall meter slanger). Dette er en nødvendig løsning på lange og høye murer der transportbåndet ikke rekker frem. Med pumpebil kan betongen f.eks. leveres inn gjennom vinduer 60 meter unna betongbilen. Opp- og nedriggingskostnadene er så pass høye at det lønner seg å få støpt alt på en og samme gang. Trengs det mer enn 6 m3, kan bil nr. 2 helle direkte i pumpemikseren.
Tips! Noter deg tidspunktet for start tømming og slutt tømming, og kontroller at det er denne tiden som blir påført papirene du signerer på når jobben er utført. Opp- og nedriggingskostnader og tillegg for slange kommer uansett som tillegg, og da blir det feil å starte "klokka" når bilen ankommer byggeplassen. Det beregnes ofte tillegg for påbegynte kvarter eller halvtimer.
Oppfyllingen
En halvtime før betongbilen kommer bør betongblokkene fuktes innvendig med hageslangen. Dette forhindrer at betongen kan bygge seg opp og stoppe til hullet. For å minimalisere det innvendige trykksjokket på muren, fylles kanalene først opp til halvparten av høyden. Ta deretter runden rundt bunnen av muren for å sjekke at den holder. Gjør den det, er det bare å fylle forsiktig opp til toppen. Etter at muren er fylt vil betongen synke noe, så ikke vær så nøye med å rette av toppen enda. Få litt betong plassert i trillebåra og murerbøtta og avrett med et bord etter 45-60 minutter.
Stolpesko, stolpestøtter o.l. plasseres når betongen har begynt å stivne (ca. 2-3 timer etter utstøping). Vær nøye med å stemple absolutt alle ender og hjørner av muren slik at ikke betongen skyver ut blokkene. Overdriv gjerne da det er store krefter i sving. Til høyre på bildet kan vi skimte en oppstempling i form av en kraftig planke mot murenden. Denne er støttet opp med 3 stk. 48 x 98 mm i forskjellige høyder.
Avtrappingen av muren (til høyre i bildet) er gjort for å få en lysere og mykere oppgang ved starten på trappen. Her vil betongen kunne presse seg opp gjennom de to nederste blokkene. En løsning er å lage to lokk (av en planke) som legges på når kanalene er fylt opp. Plasser en Systemblokk oppå hvert lokk som vekt før oppfylling av det øverste skiftet. Start avrettingen i motsatt ende slik at betongen får satt seg litt før lokkene tas av. Et annet alternativ er å ikke fylle helt til toppen ved slike nedtrappinger, og heller etterfylle manuelt etter 1-2 timer.
Murens høyde på 260 cm nødvendiggjør både stillasje og rekkverk. Dette lager man enkelt selv ved å sette pallene (som ble levert med blokkene) på høykant og avstive de med bord på kryss. Oppå legges det solide planker som forbindes til hverandre med underliggende bord. Rekkverket, som kan festes til pallene, avstives også med bord på kryss. Trenger man flere høyder, kan dette bygges på med flere paller eller blokker. Få hjelp av en fagmann hvis du er usikker på om det blir godt nok.
Tips! Ettersom betong er etsende, skal man bruke gummihansker og vernebriller under arbeidet. Hele kroppen skal være dekket med tøy og buksene skal gå utenpå støvlene slik at de ikke kan fylles med betong. Ha trykk på vannslangen slik at vann alltid er tilgjengelig under arbeid med betong. Etter endt arbeid spyles redskap, materialer og muren ren for betongsøl.
Her tilbakefylles det for hånd mot første platehøyde.
Etterbehandling
Herdetiden for betong avhenger av en rekke faktorer, hvor temperaturen er den viktigste. Sjekk på forhånd med betongleverandøren hvor lenge du må vente før en eventuell forskaling kan rives. Tas den ned for tidlig kan betongen sige ut, og ventes det for lenge kan det bli en tung jobb med huggmeiselen for å fjerne eventuelt betongsøl.
Muren skal fuktsikres og isoleres på baksiden slik at vanntrykket brytes og vannet ledes til drensledningen. Dette vil minimalisere faren for kondensering i veggkonstruksjonen. Det er mange måter å løse dette på, men den beste skal være å bruke XPS-plater som i bildet ovenfor (les om Styrofoam-platene i del 1) i kombinasjon med to slemmestrøk Hey'Di K11 (benyttes bl.a. i svømmebassenger).
Først primes murflaten med Hey'Di KZ for å sikre god vedheft, deretter fylles eventuelle større sår i blokkene med mørtel. Mindre sår kan utbedres ved å smøre på litt tykkere under slemmestrøkene. Brukes det mørtel til reparasjonen, bør man vente til neste dag med å påføre det første strøket med K11. Sandkornene synker etter hvert til bunns i bøtta, så rør om av og til for å opprettholde blandingen. Bruk en slemmekost til påføringen og en drill påmontert visp til blandingen. Det andre strøket kan påføres dagen etter.
Sålen skal teoretisk være vanntett når den er støpt med betongkvalitet B30, men det tar ikke mange minuttene å slemme den også. Husk også å støpe en hulkil i overgangen mellom såle og første skift før slemmestrøkene. Å støpe en hulkil er en effektiv måte å unngå at vann blir stående mot muren, og med tanke på at den er så lett å lage, er det bare dumt å sløyfe den.
Styrofoam-platene kan punktfestes til muren med et sementbasert fliselim. For å få god vedheft bør platene rubbes litt før påføring av limet. Under bakkenivå er det ikke nødvendig å feste platene med lim. Press dem heller opp mot muren ved hjelp av tilbakefyllingen. Stable flate steiner mot platene slik at spisse steiner ikke perforerer og ødelegger slemmingen.
Fiberduken må fortløpende under tilbakefyllingen brettes opp mot platene i ca. 45 graders vinkel. Må fiberduken skjøtes, enten bredde- eller lengdemessig, skal den ha en overlapp på ca. 20 cm. Det lønner seg å håndstable de første centimeterne over duken slik at den ikke perforeres. Har du tid, muskler og pågangsmot, så håndstabler du hele tilbakefyllingen (det gjorde vi...). Hvis ikke kan du lese mer om tilbakefylling med maskin i del 2.
Slemmeteknikk
Eksperttipset fra Lars Kåre Haugen hos Systemblokk går ut på å slemme fugene først.
- Dvs. at vi legger litt tykt på slemmekosten og drar den utover i ca. 1,5 til 2 meters lengde før vi flytter oss ned til neste fuge. Deretter drar vi de vertikale fugene og slemmer ut resten av blokka. Etter dette skal det første skiftet tørke før vi eventuelt drar på et strøk til. Det andre strøket kan være noe tynnere. Forbruket bruker da å ligge på ca. 2 til 2,5 kg pr. m2, forteller Haugen.
Tidlig vinter
Resten av støttemuren er nå oppe, men vi rakk ikke å fylle den med betong før den alt for tidlige vinteren kom. Usikkerheten ligger i at det nå kan være is i bunnen av muren som kan hindre betongen i å få kontakt med sålen. Dette vil i så fall gi en svak konstruksjon ettersom det vil bli et hulrom mellom betong og såle når isen smelter. Problemet kan unngås ved å dekke til toppen av muren slik at regn eller snø hindres i å komme inn, samt å støpe vanntette hulkiler mot sålen på begge sider av muren.
Det finnes riktignok metoder for å varme opp sålen og fjellet for å smelte is, men for oss medfører dette bare unødvendige kostnader ettersom vi uansett har flere arbeidsoppgaver før garasjen kan oppføres. Vi pakker derfor sammen murerverktøyet og trekker innomhus for å snekkere litt.
Del 5: Støping av trapp