www.husbyggeren.no

Del 2: Grunnarbeidene (2002-2004)
Vi bygger garasje

Tekst og foto: Ove Elnan

For å få plass til drenering og isolasjon i grunnen må garasjetomten graves ut litt større enn det selve garasjegulvet krever. 100 cm rund baut er nok. Som tidligere nevnt er det også et krav om snuplass på egen tomt. En liten utgraving foretas gjerne for hånd mens større arbeider krever større redskap. Består tomten av jordmasser kan man f.eks. leie en minigraver og grave selv. I vårt tilfelle består garasjetomten så å si bare av fjell, og dette er ikke noen jobb for en minigraver.


Her fjernes fjellet med en pigg som er påmontert en gravemaskin.


Telesikring

Alle bygninger skal telesikres når bakken er telefarlig. Ligger ikke byggverket på en topp med fall til alle sider, anbefales det at bakken behandles som om den skulle være telefarlig.

Telehiv oppstår når vannet i bakken fryser til og utvider seg med sine 10 %. Dette skjer oftest i udrenert jord, men det kan også forekomme når det tilføres mye vann fra f.eks. høyere terreng. Telehiv ødelegger lett både garasjegulv og støttemurer. Tilleggskostnaden ved å telesikre og drenere ordentlig er ingenting sammenlignet med å skulle reparere i etterkant.

Når det benyttes markisolasjon trenger du bare å grave 30-50 cm under terreng, komprimere, fylle opp med 10 cm pukk, for deretter å legge ut isolasjonen. Uten isolering i grunnen må du helt ned på frostfri dybde for å sikre mot telehiv. På Jæren holder det sannsynligvis med 1 meters dybde, mens den som bor på Røros må belage seg på å ta 3-meter'n. Pass på å benytte markisolasjon som ikke trekker til seg vann ettersom isolasjonseffekten vil bli redusert av et eventuelt vannopptak. F.eks. har Mineralull ingenting i bakken å gjøre. EPS (ekspandert polystyren) tar også til seg vann, men ikke i så store mengder som mineralull. XPS (ekstrudert polystyren) egner seg best i fuktig miljø. På www.glava.no finnes det beregningsprogrammer med informasjon om hvilken platetykkelse som skal benyttes og hvor langt utenfor muren isolasjonen må legges for at kulda ikke skal kunne trenge ned og inn under fundamentet. Vi bygger i Bærum kommune, og tabellen viser at vi i så fall skal benytte Styrofoam Floormate 250 SL-A-N i 70 mm tykkelse, men at vi pga. et lag med ca. 10 cm pukk kan gå ned til 60 mm. Floormate-platen måler da 60 x 585 x 1185 (t x b x l). SL står for Ship Lap og betyr at platen har fals. Fordelen med falsen er at man reduserer faren for kuldebro i skjøtene mellom platene.

Floormate-platen benyttes også bak muren (på kald side) såfremt det benyttes drenerende masser ved tilbakefyllingen. Fylles det tilbake med ikke-drenerende masser, f.eks. en blanding av jord, leire og stein, skal man benytte Styrofoam Perimate. Denne platen har påmontert fiberduk og vertikale riller som skal vende ut mot tilbakefyllingen. Grunnmursplasten er i begge tilfellene overflødig, men det anbefales å slemme på to vanntette strøk på muren. Hvis overkanten av platene ikke blir dekket av kledningen bør det monteres en avslutningslist for å lede vannet utenfor platene. Styrofoam-platene koster ca. 150-200 kroner pr. m2.

Pigge eller sprenge?

Det meste kan pigges så lenge det benyttes riktig piggeteknikk. Hvis ikke fjellet gir seg etter noen dunk, skal piggen flyttes med en gang. Det handler om å finne de naturlige sprekkene i fjellet, og gjøres dette riktig, skulle ikke regningen for jobben bli så avskrekkende. Regn med ca. 700-1000 kroner pr. time for pigging og 500-700 kroner for graving. Alt etter hardhetsgraden på fjellet anslår vi at man klarer å pigge et sted mellom 6-15 m3 pr. time. Dvs. at hver pigget m3 koster et sted mellom 50 og 100 kroner.   



Her er et eksempel på tvilsom piggeteknikk.
I stedet for å flytte piggen sto maskinføreren og produserte steinmel og penger til seg selv. Et nytt piggeforsøk 6 måneder senere (med ny graveentreprenør) avslørte at fjellet ikke var så standhaftig allikevel. Ved å pigge i en annen vinkel (ikke vertikalt) ga fjellet etter med en gang.


Hvor gjør vi av massene?

Utgravde masser vokser i volum når de tas opp fra bakken. Fjell øker mest - faktisk med hele 50 %. Denne mengden med stein blir fort uhåndterbar, og det lønner seg å planlegge hvordan massene skal håndteres og fordeles før arbeidet starter. Hvorfor ikke slå flere fluer i en smekk når maskinene først er på tomten? Ved hjelp av overskuddsmasser fikk vi fylt ut og slått sammen flere små nivåer som tidligere var helt ubrukelige. Selve utfyllingen kan enten avsluttes med en slakk skråning, og/eller det kan oppføres støttemurer som holder steinmassene på plass. Store steiner med rektangulær form og med fin visflate (jevn utside) egner seg utmerket til tørrmuring av støttemurer.

Uten søknad kan det oppføres en mur med høyde opp til 1 meter så lenge den avsluttes minimum 2 meter fra nabogrensen, og en mur med høyde på opp til 1,5 meter når den avsluttes minst 4 meter fra nabogrensen. Husk at muren ikke skal hindre sikten i frisoner mot vei. Fylling og planering av terreng kan foretas uten søknad eller melding når tiltaket ikke fører til mer enn 3 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd strøk unntas søknad eller melding når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 meter avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. i tett bebyggelse må ikke avviket være på mer enn 50 cm.

Ikke bland massene

Gi beskjed til maskinføreren at jord- og steinmassene ikke skal blandes. Atskilte masser er verdifulle og langt lettere å håndtere i ettertid. Få derfor massene lagt ute av veien - aller helst i nærheten av der de senere skal benyttes.

Skal det f.eks. anlegges en ny plen på en utfylt del av tomten, er det mye å spare på gjenbruk av egen jord. Topplaget med jord (de øverste 10-30 cm) tas av med gravemaskinen og jorden harpes (siktes) gjennom hønsenetting som legges i to lag. En spar mens den andre harper jorden over trillebåren. Deretter trilles jorden på plass. Alternativet er å betale for å få kjørt bort topplaget, for så å betale på nytt for å få tilkjørt jord når grovarbeidet er ferdig. Bortkjøring av ett lass (10-12 m3) koster mellom 1000-1500 kroner, mens tilkjørt jord koster ca. 2700-3200 kroner. Til sammen ca. 3700-4700 pr. jordlass. Sammenlignet med denne prisen hadde vi en timelønn på 450 skattefrie kroner ved å harpe og trille ut jorden selv. Ikke så dårlig for litt koselig og nyttig hagearbeide.

Tilbakefylling bak murer

Pass også på å få lagt til side og lagret nok stein for å fylle tilbake bak eventuelle støttemurer. Tilbakefyllingen kan forenkles mye ved at en del av steinmassene lagres ovenfor og bak den kommende muren. Steinene må være i håndterbar størrelse, og dette gir du beskjed om før piggingen starter slik at maks størrelse er gitt på forhånd. Alternativt kan noe av steinen deles med slegge. Vær oppmerksom på at små stein gir større trykk bak muren enn hva større stein gjør. Dette kommer av at de større steinene har bedre evne til å oppta kreftene fra hverandre.

Foruten sine drenerende og isolerende egenskaper, vil XPS-platene være en fin buffer mot de tilbakefylte massene. Unngå allikevel å legge store, spisse steiner helt inntil platene. Tilbakefyllingen gjøres fortrinnsvis for hånd, men kan også gjøres med gravemaskin hvis man bare er ytterst forsiktig og ikke tar for store mengder av gangen. Europaller o.l. kan brukes som tilleggsbeskyttelse mot murens bakside under tilbakefyllingen. Mangler man tilbakefyllingsmasser på tomten, blir man pent nødt til å få det tilkjørt. Løs-Leca skal pga. sine egenskaper (ikke pga. prisen) være det beste man kan ha bak muren. Den har ingen skarpe kanter som kan skade muren, veier null og niks (minimalt trykk mot muren), trilles lett på plass med trillebår, drenerer godt og har en høy isolasjonsevne. Den kan også fås tilkjørt med lastebil som blåser den direkte på plass. Et annet alternativ kan være å hjelpe noen som ikke kan nyttegjøre seg av sine steinmasser (les nedenfor).

Vi sparte 40.000 kroner

All masse som ikke kan benyttes på tomten er overskuddsmasse og må kjøres bort. Kostnaden er som nevnt 1000-1500 kroner pr. lastebillass. Dette høres kanskje ikke så dyrt ut i første omgang, men vær klar over at ett lass kun er på 10-12 m3 (1 m3 = 1m x 1m x 1m).

Ta frem kalkulatoren og gjør noen tastetrykk. Fås det overskuddsmasser fra en garasjetomt som vår på ca. 150 m2 (garasje 620 x 620 cm samt snuplass på 800 x 1000 cm + min. 100 cm alle veier) og med en snittdybde på ca. 100 cm (2 meter på det høyeste og 0 på det laveste), vil dette gi ca. 250 m3 med fjell. Det er tatt hensyn til at fjell vokser med 50 % i volum når det tas opp. Vi snakker om rundt 25 lastebillass til en kostnad mellom 25.000 og 37.500 kroner. Det dyreste tilfellet var et forlangende på 1.860 kroner pr. lass - dvs. nærmere 50.000 kroner. Et par telefoner til lokale entreprenører sparte oss for denne kostnaden. En entreprenør trengte steinmasser for å drenere rundt et hus, mens en annen trengte stein til både veibygging og fotballbane. Alle fikk steinmassene gratis mot at de kom og hentet selv.

Jo renere steinmassene er, jo mer attraktive er de. Pass derfor som nevnt på at graveren ikke bokstavelig talt roter det hele til ved å blande topplaget inn i steinmassene. Selve ringerunden tas i god tid før arbeidet skal starte. Prøv å få tak i minst to avtakere av massene - alternativt en entreprenør som kan sette inn flere lastebiler ved behov. Ikke bare går arbeidet raskere - du sparer også penger ved at graveren ikke blir sittende uvirksom med tobakkspungen og avisen. Vi mener det er en vesensforskjell mellom å betale for å få tilkjørt masser, og det å måtte betale for å gi bort masser - spesielt hvis entreprenøren sier han må kjøre laaaaangt av gårde og til og med betale tippavgift når han i virkeligheten gjør gode penger på å selge massene dine rundt neste sving. Vår anbefaling er å gå gjennom alle slike tenkbare (og utenkbare) ting med entreprenøren slik at de blir med i kontrakten. Slik unngås noen dyre overraskelser.

Tips! Les for øvrig avsnittet "Telesikring" ovenfor, hvor det fremgår at man kan benytte ikke-drenerende masser bak muren såfremt det benyttes riktig XPS-plate mot muren.
Alle priser som er oppgitt her er Oslo-priser inkl. mva. Vi antar at prisene synker noe etter hvert som man kommer ut av pressområdene. 



Her forsvinner veien, og da var det ingen vei tilbake... 
Oppkjøringen gikk ved piggen og fortsatte opp til høyre. Veien opp til huset vil bli erstattet med en støpt trapp.
 
  


Her gjøres det plass for trappen med slegge og spett.



Æ brukt spætt æ 

Vi var ikke særlig lystne på å maskinpigge plass for trappen pga. at huset ligger like ovenfor. Håndarbeid med slegge og spett ble løsningen. Slett ingen umulig oppgave så lenge man finner frem til sprekkene i fjellet. Spyl og børst rent underveis for å lokalisere sprekkene. Små biter som løsner fra fjellet ved bruk av slegge får fart som et prosjektil, og briller (helst vernebriller) er et minimum av sikkerhetsutstyr. Lesebriller/solbriller kan også duge. De koster riktignok mer å erstatte enn vernebriller, men heller det enn å skade øynene. Kompletter med vernesko og leggbeskyttere og du er godt rustet for jobben. Å rekvirere Dr. Hannibal Lecters maske vil vel være litt i overkant.

Den største steinblokken på bildet måler 170 x 80 x 80 og har fine visflater. Vekten er antakelig rundt 800-1000 kg. Etter noen mislykkede forsøk på å dele hele blokken opp i håndterbare biter, tenkte vi på å benytte den som stengsel for jordmassene mellom garasje og snuplass. Med Vekt x Arm fikk vi lurt den opp på en Europall, og kranbilen som kom for å levere murblokkene løftet den lett ut av veien. Enden på visa var allikevel at vi fikk den pigget ned i håndterbar størrelse når vi foretok en ny piggerunde. En annen løsning for å sprenge store steinblokker som ligger i veien er å leie en kraftig borhammer og borre hull med en diameter på minimum 30 mm i blokken. Hullavstanden skal være ca. 5-10 ganger hulldiameter (5-10 x 30 mm = 15-30 cm). Minimumslengden på hullene skal være 30 cm. OBS! Steinpartiet må holde mellom 0 og 20 grader. Deretter blandes pulveret (f.eks. Trollkraft fra Hey'Di) med vann og helles i borehullene. Dekk til med presenning e.l. Avhengig av temperatur vil oppsprekking skje fra 2-3 timer til 2-3 døgn. Vær omhyggelig med å sikre rundt området slik at ingen kan komme til skade hvis større partier skulle løsne og skli ned.

Skjær i sjøen

Etter å ha pigget i noenlunde jevnt tempo andre steder på tomta, samt der hvor selve garasjen skal stå, ble fjellet på snuplassen plutselig for hard kost. Dette medførte at piggingen begynte å gå tregt. Timene gikk og pengene rant ut. Det er vanskelig for en utenforstående å vite med sikkerhet om piggen bare går for halv maskin og/eller om piggeteknikken som benyttes er feil, men magefølelsen vår var ikke helt god. Det gjensto å pigge ut litt i overkant av 45 m3 (90 m2 med en dybde på 50-60 cm) og gode råd begynte å bli dyre. Måtte vi akseptere at vi ikke kom ned på riktig dybde og heller heve garasjen tilsvarende i terrenget? Ville vi bli fornøyd med å ha fall inn mot garasjeporten og i tillegg forkaste planene om å legge belegningsstein? (Belegningsstein krever større dybde enn f.eks. asfalt). Eller skulle vi heller gjøre et nytt piggeforsøk med en ny graveentreprenør?

Heving av garasjen i terrenget ville ikke ha blitt særlig pent etter som garasjen blir høy nok med sin mønehøyde på 540 cm. Fall inn mot garasjeporten er ikke bra, og belegningsstein står nå engang høyt på ønskelisten. Asfalt er sikkert bra det, men støtten på motorsykkelen har en lei tendens til å synke ned i soloppvarmet asfalt. En ting var i hvert fall sikkert - med denne farten ville resten av piggingen ha kostet oss en liten formue. For å kunne tenke ut alternative løsninger ble arbeidet stanset. Vi undersøkte deretter fjellet med spett og slegge, og kunne ikke forstå annet enn at det måtte være mulig å få til dette bare man pigget riktig.



Her endte det første piggeforsøket (bildet er tatt fra nabotomten). 
Vi kan tydelig se at snuplassen (nivået som gravemaskinen står på) er minst 50 cm for høyt i forhold til garasjenivået bak maskinen (der hvor pukkhaugen ligger). Til høyre ser vi naboens støttemur som vi skal skjøte oss på og videreføre forbi gravemaskinen. Deler av muren vil også fungere som garasjens sørvegg. Muren er bygd med en 30 cm blokk fra Systemblokk.



Ett problem mindre

Med bare spett og slegge klarte vi å senke nivået med ca. 5-10 cm ved å ta de høyeste toppene. Vi besluttet å få gjort et nytt piggeforsøk med en annen entreprenør. Numedal Maskin og Transport AS fra Uvdal (NMT) var i nabolaget for å pigge og grave ut for oppføring av en tomannsbolig, og det var nærliggende å spørre om de hadde mulighet til å se på jobben vår. Ved befaringen kunne de ikke helt forstå at dette skulle være så vanskelig. Morgenen etter sto de der med gravemaskinen. I løpet av bare 6 timer ble alle de nødvendige 45 m3 pigget bort.


    
Her er det 45 m3 for mye fjell.



Alt går nu så meget bedre!


Leie av spesialverktøy og utstyr

De aller fleste "Gjør-det-selv-folk" synes verktøy er flotte greier. Men det er ikke fornuftig å eie ett dyrt spesialverktøy som bare skal benyttes en gang. Da vil det heller lønne seg å leie i stedet for å eie. Vi gjorde en sjekk på nettet og fant en god del bedrifter som driver med utleie, men ikke alle var like interesserte i å leie ut til en privatperson. Dette kommer nok av kortere leieperioder, og at det først må gis noe veiledning i bruken av verktøyet.

- Proffmarkedet er selvfølgelig det viktigste for oss også, men det fine med privatpersonene er at de ofte også leier i ferier og helger, sier Torunn M. Hjelseng hos Bautas. Med sine 40 avdelinger er de landets største innen utleie, og har alt fra håndverktøy til minigravere, lifter og stillaser.

Avsetting av høyder

Det beste verktøyet for å overføre høyder er en nivelleringskikkert eller laser. Alternativt kan det benyttes et slangevater (en gjennomsiktig slange fylt med vann), eller vater kombinert med rettholt. Nivelleringskikkerten eller laseren kan også leies, men har man mange arbeidsoppgaver foran seg på tomten, kan det fort lønne seg å eie en selv. Når byggekarrieren er over kan den jo alltids selges.

En nivelleringskikkert med stativ koster ca. 3500-4000 kroner. Den brukes som nevnt til å nivellere med (avsette og overføre høyder), men den kan også måle avstander. Nivelleringskikkerten er svært enkel å bruke og ingen bør la seg skremme av at den ser så teknisk avansert ut. Kikkerten er utstyrt med en libelle (oljefylt beholder med en glasskuleflate i toppen), og når denne er sentrert, er kikkerten i vater. Til målingene er det en fordel å være to. En ser i kikkerten mens den andre holder lekten og streker opp på denne. Det finnes nivellerstenger å få kjøpt, men en trelekt gjør samme nytten. Lekten settes oppå punktet som kommunen har satt ut, og det avsettes en strek i henhold til trådkorset i kikkerten. Da er det bare å flytte lekten over til neste punkt. Avleses det over streken betyr det at punktet må heves, og motsatt hvis avlesningen ligger under streken. Laseren er lettere å bruke ettersom det ikke er nødvendig å være to for å lese av. En laser får man fra ca. 500 kroner.

  


Kultlaget

Etter at fjellet er renset for jord (spyl gjerne over med hageslangen), fylles det tilbake med stein i vannrett leie. Dette kultlaget (ca. 30-50 cm tykt) skal være et solid, plant og bærende fundament for byggverket. I tillegg vil vann som fryser i grunnen få plass til å utvide seg uten å dytte noe ut av stilling. Kultlaget kan utmerket godt bygges opp ved hjelp av stedlige steinmasser. Store steiner (alt over 20 cm i diameter) deles opp med slegge, og underveis fylles det opp med noe mindre stein innimellom for å unngå for store lommer. La det til slutt være igjen plass til ett jevnt lag med ca. 10 cm pukk på toppen. For at byggverket ikke skal lide samme skjebne som Det skjeve tårn i Pisa, komprimeres kultlaget ved å gå over flere ganger med en komprimeringsmaskin (hoppetusse). Maskinen leies for ca. 400 kroner for ett døgn. Etter komprimeringen legges pukklaget ut. 11-16 mm pukk sies å være selvkomprimerende, men forskjellen på vårt 10 cm pukklag før og etter komprimering var faktisk på litt i overkant av 1 cm. Fordelen med å komprimere pukklaget, er at det blir lettere å kjøre rundt med trillebår.

Skal det støpes direkte på fjellet, må det sjekkes om vannet blir stående i store groper/hull. Hull rettes i så fall ikke av med pukk ettersom vannet bare vil komme tilbake når det regner neste gang. La heller hullene bli en del av sålen ved å støpe de igjen. Slik blir sålen ekstra solid, og man unngår vann som kan fryse til under sålen. Store vannmengder må fjernes med lensepumpe, mens mindre mengder kan få ligge da de vil bli fortrengt og/eller sugd opp av betongen under støpingen. En billig lensepumpe for å montere på drillen klarer ca. 20-30 liter i minuttet.

For å skape forbindelse mellom drenslagene på hver sin side av sålen, bør man tilleggsdrenere med 75 mm rør for hver 3. meter på tvers under sålen. Er det fare for at sålen kan komme til å skli (ved støping på skrått fjell), bores det ned hull for f.eks. 12 eller 16 mm armeringsjern i fjellet. Hullene bores med en borhammer. Lei eller kjøp. En kombinert borhammer og boremaskin koster fra ca. 1000 kroner. En eventuell belastning på jernene vil komme sideveis, og det er ikke nødvendig å gyse de fast, men bor gjerne hullene litt på skrå inn mot fremtidig tilbakefylling. Det er vanskelig å si eksakt hvor dypt man må borre, men vi skulle anta at det rekker med 15-25 cm ned i fast fjell.


For å unngå oppsprekking i fjellet bores hullene annenhver (ikke på rett linje) med en avstand på ca. 50-80 cm. 


Drensledning

Drensledningen skal hindre vannet i å stige over en gitt høyde og dermed avhjelpe mot uønsket fuktpåvirkning. Den finnes både som stive rør og som korrugerte drensrør på kveil i 25, 50 og 100 meters lengder. Fordelen med dobbeltveggede stive rør er at de tåler litt mer press fra tilbakefyllingen, men er man omhyggelig med å pukke godt, skulle ikke dette være noe problem for kveilvarianten heller. Den drensledningen på kveil som er mest benyttet har slisser/hull på toppen og på sidene, og disse skal vende opp. Når vannet i grunnen stiger, skal det kunne sive ned i drensledningen og renne bort til uttrekket. Denne plasseringen av slisser/hull gir en god avrenning og hindrer gjenslamming fra bunnen. Selv om rør på kveil har den fordelen at de er bøyelige, skal det alltid benyttes bend i hjørnene. Ulempen med rør på kveil er at de kan være litt kranglete å holde på plass før omfylling med pukk (11-16 mm). Dette avhjelpes ved å legge på noen store steiner som fjernes suksessivt. Store rør går ikke så lett tette, og det anbefales å benytte rør med en innvendig diameter på minimum 80 mm.

I tillegg er det fornuftig å benytte en filterduk (se bilde under) som holder massene atskilt og hindrer jordpartikler i å tette rørene. Den er kanskje ikke fullt så nødvendig hvis det kun fylles tilbake med drenerende masser, men den er en billig forsikring. 2 x 20 meter koster ca. 500 kroner. Filterduken legges på plass før pukken, og ved tilbakefyllingen bak muren skal den brettes tilbake og inntil muren med en vinkel på ca. 45 grader. Bunnen på drensledningen skal i høyeste stilling ligge minimum 20 cm under toppen av ferdig gulv, og den skal ligge på et minimum 5 cm avrettet, komprimert pukklag med et fall på 1:200 eller mer (1 cm fall for hver 2. meter). Bruk en vater og rettholt for å justere fallet. Drensledningen skal ha minst 10 cm med pukk på sidene og gjerne 20 cm eller mer over. Denne omfyllingen av pukk beskytter røret og hjelper til å opprettholde god drenskapasitet.


Legg på noen store steiner for å hindre at drensledningen kommer ut av posisjon under omfyllingen med pukk. Steinene tas bort når pukken er lagt ut.

Del 3: Forskaling og støping av såle