www.husbyggeren.no
Del 2:
Grunnarbeidene (2002-2004)
Vi bygger garasje
Tekst og foto: Ove Elnan
For å få plass til drenering og
isolasjon i grunnen må garasjetomten graves ut litt større enn det selve garasjegulvet krever.
100 cm rund baut er nok. Som tidligere nevnt er det også et krav om snuplass
på egen tomt. En liten utgraving foretas gjerne for hånd mens større arbeider krever større
redskap. Består tomten av jordmasser kan man f.eks. leie en minigraver og
grave selv. I vårt tilfelle består garasjetomten så å si bare av fjell,
og dette er ikke noen jobb for en minigraver.
Her fjernes fjellet med en pigg som er
påmontert en gravemaskin.
Telesikring
Alle bygninger skal telesikres når bakken er telefarlig. Ligger ikke byggverket på en topp med
fall til alle sider, anbefales det at bakken behandles som om den skulle være telefarlig.
Telehiv oppstår når vannet i bakken
fryser til og utvider seg med sine 10 %. Dette skjer oftest i udrenert jord, men
det kan også forekomme når det tilføres mye vann fra
f.eks. høyere terreng. Telehiv ødelegger lett både garasjegulv og
støttemurer. Tilleggskostnaden ved å telesikre og drenere ordentlig er
ingenting sammenlignet med
å skulle reparere i etterkant.
Når det benyttes markisolasjon trenger du bare å grave 30-50 cm under terreng,
komprimere, fylle opp med 10 cm pukk, for deretter å legge ut isolasjonen. Uten isolering i
grunnen må du helt ned på frostfri dybde for å sikre mot telehiv. På Jæren
holder det sannsynligvis med 1 meters dybde, mens den som bor på Røros må
belage seg på å ta 3-meter'n. Pass på å benytte markisolasjon som ikke
trekker til seg vann ettersom isolasjonseffekten
vil bli redusert av et eventuelt vannopptak. F.eks. har Mineralull ingenting i bakken å
gjøre. EPS (ekspandert polystyren) tar også
til seg vann, men ikke i så store mengder som mineralull. XPS (ekstrudert polystyren)
egner seg best i fuktig miljø. På www.glava.no
finnes det beregningsprogrammer med informasjon om hvilken platetykkelse som skal
benyttes og hvor langt utenfor muren isolasjonen må legges for at kulda ikke
skal kunne trenge ned og inn under fundamentet. Vi bygger i Bærum kommune, og tabellen
viser at vi i så fall skal benytte Styrofoam Floormate 250 SL-A-N i 70 mm
tykkelse, men at vi pga. et lag med ca. 10 cm pukk kan gå ned til 60 mm.
Floormate-platen måler da 60 x 585 x 1185 (t x b x l). SL står for Ship Lap og betyr at platen har fals. Fordelen med
falsen er at man reduserer faren
for kuldebro i skjøtene mellom platene.
Floormate-platen benyttes også bak muren (på kald side) såfremt det benyttes
drenerende masser ved tilbakefyllingen. Fylles det tilbake med ikke-drenerende masser, f.eks. en blanding
av jord, leire og stein, skal man benytte Styrofoam Perimate. Denne platen har
påmontert fiberduk og vertikale riller som skal vende ut mot tilbakefyllingen.
Grunnmursplasten er i begge tilfellene overflødig, men det anbefales å slemme
på to vanntette strøk på muren. Hvis overkanten
av platene ikke blir dekket av kledningen bør det monteres en avslutningslist
for å lede vannet utenfor platene. Styrofoam-platene koster ca. 150-200 kroner pr.
m2.
Pigge eller sprenge?
Det meste kan pigges så lenge det benyttes riktig piggeteknikk. Hvis ikke fjellet gir seg etter noen
dunk, skal piggen flyttes med en gang. Det handler
om å finne de naturlige sprekkene i fjellet, og gjøres dette riktig, skulle ikke regningen for jobben bli så
avskrekkende. Regn med ca. 700-1000
kroner pr. time for pigging og 500-700 kroner for graving. Alt etter
hardhetsgraden på fjellet anslår vi at man klarer å pigge et sted mellom 6-15
m3 pr. time. Dvs. at hver pigget m3 koster et sted
mellom 50 og 100 kroner.
Her er et eksempel på tvilsom piggeteknikk.
I stedet for å flytte piggen sto maskinføreren og produserte steinmel og
penger til seg selv. Et nytt piggeforsøk 6 måneder senere (med ny
graveentreprenør) avslørte at fjellet ikke var så standhaftig allikevel. Ved å pigge i en annen vinkel (ikke
vertikalt) ga fjellet etter med en gang.
Hvor gjør vi av massene?
Utgravde masser vokser i volum når de tas opp fra bakken. Fjell øker mest - faktisk med hele 50
%. Denne mengden med stein blir fort uhåndterbar, og det lønner seg
å planlegge hvordan massene skal håndteres og fordeles før arbeidet starter.
Hvorfor ikke slå flere fluer i en smekk når maskinene først er på tomten? Ved hjelp av
overskuddsmasser fikk vi fylt ut og slått sammen flere små nivåer som
tidligere var helt ubrukelige. Selve
utfyllingen kan enten avsluttes med en slakk skråning,
og/eller det kan oppføres støttemurer som holder steinmassene på plass. Store steiner med
rektangulær form og med fin
visflate (jevn utside) egner seg utmerket til tørrmuring av
støttemurer.
Uten søknad kan det oppføres en
mur med høyde opp til 1 meter så lenge den avsluttes minimum 2 meter
fra nabogrensen, og en mur med høyde på opp til 1,5 meter når den avsluttes minst 4 meter fra nabogrensen. Husk
at muren ikke skal hindre
sikten i frisoner mot vei. Fylling og planering av terreng kan foretas uten søknad eller melding når tiltaket ikke fører til mer
enn 3 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd
strøk unntas søknad eller melding når tiltaket ikke fører til mer enn
1,5 meter avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. i tett bebyggelse må
ikke avviket være på mer enn 50 cm.
Ikke bland massene
Gi beskjed til
maskinføreren at jord- og steinmassene ikke skal blandes. Atskilte masser er
verdifulle og langt lettere å håndtere i ettertid. Få derfor massene lagt
ute av veien - aller helst i nærheten av der de senere skal benyttes.
Skal det f.eks. anlegges en ny plen på en utfylt del av tomten, er
det mye å spare på gjenbruk av egen jord. Topplaget med jord (de øverste 10-30 cm) tas av med
gravemaskinen og jorden harpes (siktes) gjennom hønsenetting som legges i to lag. En spar mens den
andre harper jorden over trillebåren. Deretter trilles jorden på plass.
Alternativet er å betale
for å få kjørt bort topplaget, for så å betale på nytt for å få tilkjørt
jord når grovarbeidet er ferdig. Bortkjøring
av ett lass (10-12 m3) koster mellom 1000-1500 kroner, mens tilkjørt jord
koster ca. 2700-3200 kroner. Til sammen ca. 3700-4700
pr. jordlass. Sammenlignet med denne prisen hadde vi en timelønn på 450 skattefrie
kroner ved å harpe og trille ut jorden selv. Ikke så dårlig for litt
koselig og nyttig hagearbeide.
Tilbakefylling bak murer
Pass også på å få lagt til side og lagret nok stein for å fylle tilbake bak
eventuelle støttemurer. Tilbakefyllingen kan forenkles mye ved at en del av steinmassene lagres ovenfor og bak den
kommende muren. Steinene må være i håndterbar størrelse, og dette gir du beskjed om
før piggingen starter slik at maks størrelse er gitt på
forhånd. Alternativt kan noe av steinen deles med slegge. Vær oppmerksom på at
små stein gir større trykk bak muren enn hva større stein gjør. Dette kommer
av at de større steinene har bedre evne til å oppta kreftene fra hverandre.
Foruten sine drenerende og isolerende egenskaper, vil XPS-platene være en fin buffer mot
de tilbakefylte massene. Unngå allikevel å legge store, spisse steiner helt inntil platene. Tilbakefyllingen
gjøres fortrinnsvis for hånd, men kan også gjøres med gravemaskin hvis man
bare er ytterst forsiktig og ikke tar for store mengder av gangen. Europaller
o.l. kan brukes som tilleggsbeskyttelse mot murens bakside under tilbakefyllingen. Mangler man tilbakefyllingsmasser på tomten,
blir man pent nødt til å få det tilkjørt. Løs-Leca
skal pga.
sine egenskaper (ikke pga. prisen) være det beste man kan ha bak muren. Den har ingen skarpe kanter som kan skade
muren, veier null og niks (minimalt trykk mot muren), trilles lett på plass med trillebår, drenerer godt og har en høy
isolasjonsevne. Den kan også fås tilkjørt med lastebil som
blåser den direkte på plass. Et annet alternativ kan være å hjelpe noen som ikke
kan nyttegjøre seg av sine steinmasser (les nedenfor).
Vi sparte 40.000 kroner
All masse som ikke kan benyttes på tomten er overskuddsmasse og må kjøres bort. Kostnaden er som nevnt 1000-1500 kroner pr. lastebillass. Dette høres kanskje ikke så dyrt
ut i første omgang, men vær klar over at ett lass kun er på 10-12 m3 (1 m3 =
1m x 1m x 1m).
Ta frem kalkulatoren og gjør noen tastetrykk. Fås det overskuddsmasser fra en garasjetomt
som vår på
ca. 150 m2 (garasje
620 x 620 cm samt snuplass på 800 x 1000 cm + min. 100 cm alle veier) og med en
snittdybde på ca. 100 cm (2 meter på det høyeste og 0 på det laveste), vil dette gi
ca. 250 m3 med fjell. Det er tatt hensyn
til at fjell vokser med 50 % i volum når det tas opp. Vi snakker om rundt 25
lastebillass til en kostnad mellom 25.000 og 37.500 kroner. Det dyreste tilfellet
var et
forlangende på 1.860 kroner pr. lass - dvs. nærmere 50.000 kroner. Et par telefoner til lokale entreprenører sparte
oss for denne kostnaden.
En entreprenør trengte steinmasser for å drenere rundt et hus, mens
en annen trengte stein til både veibygging og fotballbane. Alle
fikk steinmassene gratis mot at de kom og hentet selv.
Jo renere steinmassene er, jo mer attraktive er de. Pass derfor som
nevnt på at graveren ikke bokstavelig talt roter det hele til ved å blande
topplaget inn i steinmassene. Selve ringerunden tas i god tid før arbeidet skal starte.
Prøv å få tak i minst to avtakere av
massene - alternativt en entreprenør som kan sette inn flere lastebiler ved behov.
Ikke bare går arbeidet raskere - du sparer også penger ved at graveren ikke blir
sittende uvirksom med tobakkspungen og avisen. Vi mener det er en vesensforskjell mellom å betale for å få
tilkjørt masser, og det å måtte betale for å gi bort masser - spesielt hvis
entreprenøren sier han må kjøre laaaaangt av gårde og til og med betale
tippavgift når han i virkeligheten gjør gode penger på å selge massene dine rundt neste
sving. Vår anbefaling er å gå gjennom alle slike tenkbare (og utenkbare) ting
med entreprenøren slik at de blir med i kontrakten. Slik unngås noen dyre overraskelser.
Tips! Les for øvrig avsnittet "Telesikring" ovenfor, hvor det fremgår at
man kan benytte ikke-drenerende masser bak muren såfremt det benyttes riktig XPS-plate mot muren.
Alle priser som er oppgitt her er Oslo-priser inkl. mva. Vi antar at
prisene synker noe etter hvert som man kommer ut av pressområdene.
Her forsvinner veien, og da var det ingen vei tilbake...
Oppkjøringen gikk ved piggen og fortsatte opp
til høyre. Veien opp til huset vil bli erstattet med en støpt trapp.
Her gjøres det plass for trappen med slegge og spett.
Æ brukt spætt æ
Vi var ikke særlig lystne på å maskinpigge plass for trappen pga. at huset ligger
like ovenfor. Håndarbeid med slegge og spett ble løsningen.
Slett ingen umulig oppgave så lenge man finner frem til sprekkene i
fjellet. Spyl og børst rent underveis for å lokalisere sprekkene. Små biter som løsner fra fjellet ved bruk av slegge får fart som et
prosjektil, og briller (helst vernebriller) er et minimum av sikkerhetsutstyr. Lesebriller/solbriller kan også
duge. De koster riktignok mer å erstatte enn vernebriller, men heller det enn å skade
øynene. Kompletter med vernesko og leggbeskyttere og du er godt rustet for
jobben. Å rekvirere Dr. Hannibal Lecters maske vil vel være litt i overkant.
Den største steinblokken på bildet måler 170 x 80 x 80 og har fine visflater. Vekten er antakelig rundt 800-1000
kg.
Etter noen mislykkede forsøk på å dele hele blokken opp i håndterbare biter,
tenkte vi på å
benytte den som stengsel for jordmassene mellom
garasje og snuplass. Med Vekt x Arm fikk vi lurt den opp
på en Europall, og kranbilen som kom for å levere murblokkene løftet den lett ut av veien.
Enden på visa var allikevel at vi fikk
den pigget ned i håndterbar størrelse når vi foretok en ny piggerunde.
En annen løsning for å sprenge store steinblokker som ligger
i veien er å leie en kraftig borhammer og borre hull med en diameter på minimum 30 mm i blokken.
Hullavstanden skal være ca. 5-10 ganger hulldiameter (5-10 x 30 mm = 15-30 cm).
Minimumslengden på hullene skal være 30 cm. OBS! Steinpartiet må holde
mellom 0 og 20 grader. Deretter blandes pulveret (f.eks. Trollkraft fra Hey'Di)
med vann og helles i borehullene. Dekk til med presenning e.l. Avhengig av temperatur
vil oppsprekking skje fra 2-3 timer til 2-3 døgn. Vær
omhyggelig med å sikre rundt området slik at ingen kan komme til skade hvis
større partier skulle løsne og skli ned.
Skjær i sjøen
Etter å ha pigget i noenlunde jevnt tempo andre steder på tomta, samt der hvor
selve garasjen skal stå, ble fjellet på snuplassen plutselig for hard kost. Dette medførte at
piggingen begynte å gå tregt. Timene gikk og pengene rant ut.
Det er vanskelig for en utenforstående å vite med sikkerhet om piggen
bare går for halv maskin og/eller om piggeteknikken som benyttes er feil, men magefølelsen
vår var ikke helt god. Det gjensto å pigge ut litt i overkant av
45 m3 (90 m2 med en dybde på 50-60 cm) og gode råd begynte å bli dyre.
Måtte vi akseptere at vi ikke kom ned på riktig dybde og heller heve garasjen
tilsvarende i terrenget? Ville vi bli fornøyd med å ha fall
inn mot garasjeporten og i tillegg forkaste planene om å legge belegningsstein?
(Belegningsstein krever større dybde enn f.eks. asfalt). Eller skulle vi heller gjøre et nytt piggeforsøk med en
ny graveentreprenør?
Heving av garasjen i terrenget ville ikke ha blitt særlig pent etter som garasjen
blir høy nok med sin mønehøyde på 540 cm. Fall inn mot garasjeporten er
ikke bra, og belegningsstein står nå engang høyt på ønskelisten. Asfalt er sikkert bra det, men
støtten på motorsykkelen
har en lei tendens til å synke ned i soloppvarmet asfalt. En
ting var i hvert
fall sikkert - med denne farten ville resten av piggingen ha kostet oss en
liten formue. For å kunne tenke ut alternative løsninger ble arbeidet stanset.
Vi
undersøkte deretter fjellet med spett og
slegge, og kunne
ikke forstå annet enn at det måtte være mulig å få til dette bare man
pigget riktig.
Her endte det første piggeforsøket (bildet er tatt fra nabotomten).
Vi kan tydelig se at snuplassen (nivået som gravemaskinen
står på) er minst 50 cm for høyt i forhold til garasjenivået bak maskinen (der hvor
pukkhaugen ligger).
Til høyre ser vi naboens støttemur som vi skal skjøte oss på og videreføre forbi
gravemaskinen. Deler av muren vil også fungere som garasjens sørvegg. Muren er
bygd med en 30 cm blokk fra Systemblokk.
Ett problem mindre
Med bare spett og slegge klarte vi å
senke nivået med ca. 5-10 cm ved å ta de høyeste toppene. Vi besluttet å få gjort
et nytt piggeforsøk med en annen entreprenør. Numedal Maskin og
Transport AS fra Uvdal (NMT) var i nabolaget for å pigge og grave ut for
oppføring av en tomannsbolig, og det var nærliggende å spørre om de hadde
mulighet til å se på jobben vår. Ved befaringen kunne de ikke helt forstå at dette skulle
være så vanskelig. Morgenen etter sto de der med gravemaskinen. I løpet av
bare 6 timer ble alle de
nødvendige 45 m3 pigget bort.
Her er det 45 m3 for mye fjell.
Alt går nu så meget bedre!
Leie av spesialverktøy og utstyr
De aller fleste "Gjør-det-selv-folk" synes verktøy er flotte greier.
Men det er ikke fornuftig å eie ett dyrt spesialverktøy som bare skal benyttes en gang. Da vil det
heller lønne seg å leie i
stedet for å eie. Vi gjorde en sjekk på nettet og fant en god del bedrifter
som driver med utleie, men ikke alle var like interesserte i å leie ut til en
privatperson. Dette kommer nok av kortere leieperioder, og at det først må gis noe
veiledning i bruken av verktøyet.
- Proffmarkedet er selvfølgelig det viktigste for oss også, men det fine med
privatpersonene er at de ofte også leier i ferier og helger, sier Torunn M. Hjelseng
hos Bautas.
Med sine 40 avdelinger er de landets største innen utleie, og har alt fra
håndverktøy til minigravere, lifter og stillaser.
Avsetting av høyder
Det beste verktøyet for å overføre høyder er en nivelleringskikkert eller
laser. Alternativt kan det benyttes et slangevater (en gjennomsiktig slange fylt med vann), eller vater kombinert med rettholt. Nivelleringskikkerten
eller laseren kan
også leies, men har man mange arbeidsoppgaver foran seg på tomten, kan det fort
lønne seg å eie en selv. Når byggekarrieren er over kan den jo alltids selges.
En nivelleringskikkert med stativ koster ca. 3500-4000 kroner. Den brukes som nevnt til å nivellere med
(avsette og overføre høyder), men den kan også måle avstander.
Nivelleringskikkerten er svært enkel å bruke og ingen bør la seg skremme av
at den ser så teknisk avansert ut. Kikkerten er utstyrt med en libelle (oljefylt
beholder med en glasskuleflate i toppen), og når denne er sentrert, er kikkerten
i vater. Til målingene er det en fordel å være to. En ser i kikkerten mens
den andre holder lekten og streker opp på denne. Det finnes nivellerstenger å
få kjøpt, men en trelekt gjør samme nytten. Lekten settes oppå punktet som kommunen
har satt ut, og det avsettes en strek i henhold til trådkorset i kikkerten. Da
er det bare å flytte lekten over til neste punkt. Avleses det over streken
betyr det at punktet må heves, og motsatt hvis avlesningen ligger under
streken.
Laseren er lettere å bruke ettersom det ikke er nødvendig å være to for å
lese av. En laser får man fra ca. 500 kroner.
Kultlaget
Etter at fjellet er renset for jord (spyl gjerne over med hageslangen), fylles det tilbake med stein i vannrett leie. Dette kultlaget (ca.
30-50 cm tykt) skal
være et solid, plant og bærende fundament for byggverket. I tillegg vil vann som fryser i grunnen få plass til å utvide seg uten å dytte
noe ut av stilling. Kultlaget kan utmerket godt bygges opp ved hjelp av stedlige
steinmasser. Store steiner
(alt over 20 cm i
diameter) deles opp med slegge, og
underveis fylles det opp med noe mindre stein innimellom for å unngå for store
lommer. La det til slutt være igjen plass til ett jevnt lag med ca. 10 cm
pukk på toppen.
For at byggverket ikke skal lide samme skjebne som Det skjeve tårn i Pisa, komprimeres kultlaget ved å gå over
flere ganger med en komprimeringsmaskin (hoppetusse). Maskinen leies for ca. 400 kroner for ett døgn.
Etter komprimeringen legges pukklaget ut. 11-16 mm pukk sies å være
selvkomprimerende, men forskjellen på vårt 10 cm
pukklag før og etter komprimering var faktisk på litt i overkant av 1 cm. Fordelen med å
komprimere pukklaget, er at det blir
lettere å kjøre rundt med trillebår.
Skal det støpes direkte på fjellet, må det sjekkes om vannet blir stående i store groper/hull.
Hull rettes i så fall ikke av med pukk ettersom vannet bare vil komme tilbake
når det regner neste gang. La heller hullene bli en del av sålen ved å støpe
de igjen. Slik blir sålen ekstra solid,
og
man unngår vann som kan fryse til under sålen. Store vannmengder må fjernes med lensepumpe, mens mindre mengder
kan få ligge da de vil bli fortrengt
og/eller sugd opp av betongen under støpingen. En billig lensepumpe for å montere på drillen
klarer ca. 20-30 liter i minuttet.
For å skape forbindelse mellom drenslagene
på hver sin side av sålen, bør man tilleggsdrenere med 75 mm rør for hver 3.
meter på tvers
under sålen. Er det fare for at sålen kan komme til å skli (ved støping på skrått
fjell), bores det ned hull for f.eks. 12 eller 16 mm armeringsjern i fjellet. Hullene bores med en
borhammer. Lei eller kjøp. En kombinert borhammer og
boremaskin koster fra ca. 1000 kroner. En eventuell belastning på jernene vil komme sideveis, og det er
ikke nødvendig
å gyse de fast, men bor gjerne hullene litt på skrå inn mot fremtidig
tilbakefylling. Det er vanskelig å si eksakt hvor dypt man må borre, men
vi skulle anta at det rekker med 15-25 cm ned i fast fjell.
For å unngå oppsprekking i fjellet bores hullene annenhver (ikke på
rett linje) med en avstand på ca.
50-80 cm.
Drensledning
Drensledningen skal hindre vannet i å stige over en gitt høyde og dermed
avhjelpe mot uønsket fuktpåvirkning. Den finnes både som
stive rør og som korrugerte drensrør på kveil i 25, 50 og 100 meters lengder.
Fordelen med dobbeltveggede stive rør er at de tåler litt mer press fra
tilbakefyllingen, men er man omhyggelig med å pukke godt, skulle ikke dette
være noe problem for kveilvarianten heller. Den
drensledningen på kveil som er mest benyttet har slisser/hull på toppen og på sidene, og disse skal vende opp. Når vannet
i grunnen stiger, skal det kunne sive ned i drensledningen og renne bort til
uttrekket. Denne plasseringen av slisser/hull gir en god avrenning og hindrer
gjenslamming fra bunnen. Selv om rør på kveil har den fordelen at de er bøyelige, skal det
alltid benyttes bend i hjørnene. Ulempen med rør på kveil er at de kan
være litt kranglete å holde på plass før omfylling med pukk (11-16 mm). Dette
avhjelpes ved å legge på noen store steiner som fjernes suksessivt. Store rør går ikke så lett tette, og det anbefales
å benytte rør
med en innvendig diameter på minimum 80 mm.
I tillegg er det fornuftig å
benytte en filterduk (se bilde under) som holder massene atskilt og hindrer
jordpartikler i å tette rørene. Den er kanskje ikke fullt så nødvendig hvis det kun
fylles tilbake med drenerende masser, men den er en billig forsikring. 2 x 20
meter koster ca. 500 kroner. Filterduken legges på plass før pukken, og ved
tilbakefyllingen bak muren skal den brettes tilbake og inntil muren med en
vinkel på ca. 45 grader. Bunnen på drensledningen skal i høyeste stilling
ligge minimum 20 cm under toppen av ferdig gulv, og den skal ligge på et minimum 5 cm avrettet, komprimert pukklag med et fall på 1:200 eller mer (1 cm
fall for hver 2. meter). Bruk en vater og rettholt for å justere fallet.
Drensledningen skal ha minst 10 cm med pukk på sidene og gjerne 20 cm eller mer
over. Denne omfyllingen
av pukk beskytter røret og hjelper til å opprettholde god drenskapasitet.
Legg på noen store steiner for å
hindre at drensledningen kommer ut av posisjon under omfyllingen med pukk.
Steinene tas bort når pukken er lagt ut.
Del
3: Forskaling og støping av såle